Eierskapsovertakelsen av Norges isgående forskningsskip «Kronprins Haakon»: Tromsø er offisiell hjemmehavn  

SAMARBEID OM SKIPET  Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen (t.v.),  havforskningsdirektør Sissel Rogne og direktør i Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund, foran FF «Kronprins Haakon» etter overleveringen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Forskningsskipet «Kronprins Haakon» ble døpt i hjemmehavna Tromsø høsten 2018, av prinsesse Ingrid Alexandra da hun knuste en iskjerne mot skutesida.

Men det som regnes som et av verdens mest moderne forskningsskip, har ikke vært i formelt eierskap til Norsk Polarinstitutt før i år, da garantiperioden gikk ut.

– Grensesprengende forskning 

I dag ble det ved en høytidelig seremoni, om bord i broen på skipet, markert at byggeprosjektet for fartøyet er ferdigstilt, og at eierskapet formelt overføres fra Havforskningsinstituttet (HI) til Norsk Polarinstitutt (NP).

– Det er formelt sett HI som overleverer båten til NP i dag, og det er noe vi gjør med stor glede. «Kronprins Haakon» er en fantastisk båt, som det ikke finnes maken til i Norge. Nå skal vi bruke denne flotte isbryteren til grensesprengende forskning og godt samarbeid mellom oss i HI, Polarinstituttet og UiT, sa havforskningsdirektør Sissel Rogne under overleveringen. 

SKIPSDÅP Forskningsskipet «Kronprins Haakon» ble døpt i 2018 av prinsesse Ingrid Alexandra i Tromsø. Til stede var også prinsessens far, kronprins Haakon Magnus, som skipet er oppkalt etter. Foto: Rudi Caeyers / UiT Norges arktiske universitet  

Lang ferd før finale 

Det har vært en lang reise før Norge fikk sin moderne isbryter, og skipet sin formelle hjemmehavn, minnet polarinstituttets direktør Ole Arve Misund tilhørerne om.  

– Arbeidet strekker seg helt tilbake til 2007 da daværende fiskeri- og kystminister Helga Pedersen fikk overlevert en faglig begrunnelse for fartøyet.

For å realisere skipet var det nødvendig med et nasjonalt samarbeid mellom de store institusjonene som driver forskning til havs; Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet. En egen avtale som regulerer samarbeidet ble inngått.

Deretter gikk det slag i slag, og etter anbudskonkurranse i EØS-området i 2013 ble oppdraget om å bygget båten tildelt det italienske verftet Fincantieri.

Selve byggingen av fartøyet startet i mai i 2015. Våren 2017 ble skipet sjøsatt.  Og ved årsskifte 2017/2018 seilte isbryteren til Norge, der den ble overtatt av Havforskningsinstituttet.

BYVÅPEN Varaordfører Marlene Bråthen hilste skipet velkommen til Tromsø på vegne av kommunen. Hun overrakte en plakett med byvåpenet som vil kunne settes opp på broen i skipet. På bildet ser vi Sissel Rogne (t.v.), Bråthen, Ole Arve Misund, kaptein Johnny Peder Hansen, overstyrmann Øyvind Nilsen og 1. styrmann Hans Marius Bakke. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Utbedringer i havn 

Men det var fortsatt en del utestående arbeider og mangler ved båten, disse ble fullført ved norske verft, selv om båten ble tatt i bruk til vitenskapelige tokt i nord og sør. 

– I løpet av den 24 måneder lange garantiperioden har det vært konstatert en rekke saker som har måtte utbedres, og mye av dette har blitt fullført gjennom verftsopphold vinteren og sommeren 2020.  Det ble en tidvis lang, komplisert og krevende byggeprosess med tilleggskontrakter, voldgifter og en rettsak med verftet, fortalte Misund.  

– Beslutningene i sakene som har vært ført for rettslige instanser har karakter av «uavgjort» mellom partene, altså litt rett til begge, og dette illustrerer vel også kompleksiteten i prosjektet, fortsatte Misund.

Etter garantiperioden var det fortsatt noen mangler, og det kom til et forlik mellom partene ved årsskifte 2020/2021 der byggeverftet betalte for arbeider som måtte fullføres. Kontrakten med Fincantieri var på 143 500 000 euro, endelig sluttsum for prosjektet er på cirka 1.6 milliard. Prosjektet har blitt gjennomført innenfor tildelt ramme.

– Havforskningsinstituttet og rederiavdelingen spesielt med tidligere rederisjef Per Nieuwejaar, prosjektdirektør Tore Nepstad, og jurist Dan Inge Mjelde takkes herved for god gjennomføring av et meget krevende prosjekt, avrundet Misund. 

VIKTIG FORSKNINGSFARTØY Havforskerne Sebastian Gerland (t.v.) og Laura de Steur, begge fra polarinstituttet, fortalte forsamlingen om hvordan de har brukt og planlegger å benytte FF «Kronprins Haakon» fremover, i forskningens øyemed. Ole Arve Misund til høyre i bildet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Fra hvitt til blått hav 

Planene for skipet fremover er mange. Det skal benyttes til å fullføre programmet «Arven etter Nansen», som ledes av UiT, HI og NP. Videre arbeider flere institusjoner om å realisere prosjektet Go North med oppstart i 2022, som er et geologirettet program for spesielt å studere sokkelen nord for Svalbard og inn i Polhavet. Flere institusjoner arbeider  nå med å etablere et program som kalles  FRAMtidens Polhav og der isbryteren vil ha en nøkkelrolle for å frembringe kunnskapen. Arbeidet her er begrunnet i at oppvarmingen i Arktis har resultert i at havisutbredelsen og istykkelsen i Polhavet har minket kraftig de siste 30 år.

– Om 20-30 år vil Polhavet være et blått hav om sommeren. Vi kjenner ikke konsekvensene av dette for primærproduksjonen i havet, og dermed hele økosystemet, eller hvordan dette vil påvirke værsystemene på den nordvestlige halvkule.  

– Med bedre kunnskap om framtidige vær- og isforhold, miljøforhold, og det marine ressursgrunnlaget, kan framtidig næringsaktivitet som skipsfart, fiskeri og turisme planlegges og reguleres bedre slik at det nye blå havet i Arktis kan utnyttes til bærekraftig utvikling, fortsetter Misund. 

Misund minnet også om at «Kronprins Haakon» har en viktig rolle i sør.

– Der har Norge forpliktelser, ansvar og ambisjoner for å bidra til å skaffe kunnskaper om utviklingen i Sørishavet.

FF «Kronprins Haakon» skal etter planene benyttes i Antarktis cirka hvert femte år. I 2018/2019 var skipet på sin første ekspedisjon til Sørishavet, neste ekspedisjon planlegges til årsskifte 2023 – 24.

SNART KLAR FOR TOKT  Forskerne Agneta Fransson fra polarinstituttet (t.v.) og Bodil Bluhm fra UiT Norges arktiske universitet skal lede toktet med FF «Kronprins Haakon» til Polhavet som starter denne uka. Foto: Kunuk Lennert / UiT Norges arktiske universitet   

Tar pulsen på klimaendringene 

Allerede denne uka klapper forskningsskipet Kronprins Haakon fra kaia i Tromsø retning Polhavet, i regi av Arven etter Nansen. Forskningen som skal utføres underveis er tett linket til klimaendringer med stigende globale temperaturer og minket isdekke.

– I Polhavet merkes disse endringene tydelig, det arktiske bassenget har mindre havis nå, hele året, sammenlignet med for få år siden. I tillegg skjer en økning av atlantiske arter fra sør som kommer inn i havområdet og påvirker økosystemene som holder til her, sier toktleder og havforsker Agneta Fransson ved Norsk Polarinstitutt. 

Tidligere i sommer var skipet på tokt til Framstredet i Polhavet, havområdet som ligger mellom Svalbard og Grønland. Her har Norsk Polarinstitutt gjort målinger i det vestlige Framstredet siden 1990. Hvert år, når havisutbredelsen er på sitt minimum i slutten av august til midten av september, gjennomfører instituttet et tokt som tar opp og setter ut instrumentrigger i Framstredet. I år gikk dette toktet noe tidligere enn forhenværende år.

LEDET TOKT TIL FRAMSTREDET Havforsker Laura de Steur fra polarinstituttet fortalte om det årlige toktet som polarinstituttet har til Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland, hver sensommer/tidlig høst. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Riggene i Framstredet måler først og fremst strøm, saltinnhold, temperatur og istykkelse, forklarte toktleder Laura de Steur.

– Instrumentene måler i intervaller fra hvert femte minutt til hver time, avhengig av batteri- og lagringskapasitet. De siste ti årene har riggene også hatt hval-lydopptakere som registrerer narhval og grønlandshval som holder til i disse «urørte» farvannene uten mye kommersiell aktivitet. Temperatur og saltinnhold blir målt på en rekke stasjoner tvers over Framstredet med en såkalt CTD.

Trakk fram klimarapporten 

Under eierovertakelsen deltok også havforsker og seksjonsleder Sebastian Gerland fra polarinstituttet. Geofysiker Gerland var en av de norske forskerne som er hovedforfattere av klimarapporten som nylig ble lagt frem av FNs klimapanel (IPCC). I denne gis et oppdatert bilde av den menneskeskapte globale oppvarmingen og virkningene den har på naturmiljøer.

Gerland bidrar i rapporten med kunnskap om endringene i klimasystemet til jorda. Han deltok på tokt med FF «Kronprins Haakon» sist i vinter da han sammen med kollega Anette Wold ledet toktet til det nordlige Barentshavet og tilgrensende del av Polhavet. 

Årstidene i Barentshavet er preget av store forskjell i lys-, vær og isforhold. Det pleier å være ingen eller lite havis på sommeren og høsten, mens større deler av spesielt det nordlige Barentshavet er vanligvis dekket med havis om vinteren og våren.

– Vi studerte egenskapene av havisen, prosessene mens havisen vokser om vinteren, og hvilken rolle disse vinterforhold spiller for biologi og kjemi i Barentshavet. 

– Jeg var og er imponert over mulighetene dette moderne skipet gir oss forskere og den fantastiske innsatsen som mannskapet gjør for at denne forskningen er mulig å gjennomføre, avsluttet Gerland. 

KAPTEIN Kaptein Johnny Peder Hansen førte skipet til Framstredet i sommer. Nå skal han ha litt fri før han igjen er med på tokt med forskningsskipet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

HJEMMEHAVN TROMSØ Nå er Tromsø formelt hjemmehavna til Norges isgående forskningsskip «Kronprins Haakon».  Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt