Høy dødelighet blant kystreinen på Svalbard i år

– Vi må trolig tilbake til ekstremvinteren og bestandskræsjet på Brøggerhalvøya i vinteren 1993/1994 for å se noe som minner om hva vi har opplevd i år, forteller reinsdyrforsker Åshild Ønvik Pedersen i Norsk Polarinstitutt.

Flest døde på Kaffiøyra

For tiende året på rad har forskerne drevet forskningsfangst av levende reinsdyr på Brøggerhalvøya, Kaffiøyra og Sarsøyra i nærheten av Ny-Ålesund på Svalbard. I april håndterte, merket og veide feltlaget 105 reinsdyr på disse tre isolerte halvøyene. I tillegg rundt 50 ungdyr og voksne simler merket med GPS-sender.

– Gitt at simlene som ble merket med GPS er et tilfeldig utvalg av simler i bestanden, så er dødeligheten i år høyere enn det vi har observert i den tida som denne studien har pågått, sier Ønvik Pedersen.

Ønvik Pedersen er tilbake på kontoret på Framsenteret i Tromsø, hvor hun nå følger med på GPS-signalene fra simlene og kalvene de merket i felt i april. De lave kroppsvektene gjør at dødeligheten i år er stor blant både voksne og kalver. GPS-senderne som er påmontert på de yngste dyra, sender et signal når dyret har ligget lengre i ro enn bare den tida de drøvtygger.

Forsker Ønvik Pedersen har registrert at dødeligheten har vært størst på den sørligste halvøya, Kaffiøyra. Der har trolig alle de fem simlene og fire av fem kalver merket med GPS-sender, dødd i løpet av våren. Dette vitner om en dårlig vinter og tøffe forhold for kystreinen på Vest-Spitsbergen.

Overraskende lave kroppsvekter

Under feltarbeidet blir reinsdyra veid fordi vekten gir viktig informasjon om dyras tilstand og kondisjon. Tidligere har ikke Ønvik Pedersen registrert så lave kroppsvekter på reinsdyra i området som i år.

– Vi har ikke opplevd så lave tall siden vi begynte å veie reinsdyr i 2014. Vi fant også langt færre drektige simler fordi kroppsvektene var svært lave. Vi ble først overrasket fordi vi oppfattet vinteren som en ganske normal vinter for kystreinen, men værdata viser at nedbøren var opp mot det dobbelte av hva som er vanlig.

På Kaffiøyra var gjennomsnittsvekta på de voksne simlene 36,5 kilo. Til sammenlikning så har forskere på Nordenskiöld Land funnet ut at ei simle bør veie minst 50 kilo for å reprodusere og bære fram kalv (Albon et al. 2017), selv om vi vet med bakgrunn i dataene våre, at kystsimlene ofte er noe lettere.

– Det å la være å få kalv er en måte simla kompenserer for en dårlig vinter. De kan dermed hente seg inn for å kunne reprodusere neste år. Dette er en del av den naturlige dynamikken til reinsdyr der både variasjon i værforhold og antall reinsdyr i bestanden er med på å bestemme bestandsutviklinga.

Ekstreme år må fanges opp

Norsk Polarinstitutt har overvåket svalbardrein på Brøggerhalvøya siden 1978. Det er 29 år siden tallene har vist så ekstremt lave kroppsvekter og dårlige kondisjonen på dyra i dette området. Årets vinter minner Ønvik Pedersen om vinteren 1993/1994. Regnvær i november skapte tykk bakkeis over dyras matfat og bestanden kræsjet (mosj.no).

Det er nettopp slike overraskende funn som viser hvor viktig det er å drive systematisk overvåkning hvert eneste år, mener reinsdyrforskeren.

– Hadde vi ikke gjort feltarbeid i år, ville vi ikke fanga opp hvor dårlig forfatning mange av dyra var i. Om vi bare teller, fanger og merker reinsdyr i noen år her og der, har vi ingen mulighet til å følge utviklingen i bestanden. 2023 er et godt eksempel på nødvendigheten av å være til stede og observere. Bare på denne måten oppdager vi ekstremene, forklarer Ønvik Pedersen som fortsetter:

– I tillegg er et annet viktig poeng at om vi ikke overvåker alle år, kan plutselig et avvikende år får en sterkere representasjon enn det egentlig burde ha.

Forventer stor nedgang i bestanden

Snø- og isforhold spiller en avgjørende rolle for reinsdyrbestanden. Siden tidlig på 1970-tallet har gjennomsnittstemperaturen på Svalbard økt mellom 3–5 °C.

Klimaendringene med stadig mildere og regnværsvintre, fører til mer is på bakken og ofte mer snø langs kysten, gjør at det er vanskelig for dyrene å finne mat. Vinterbeite er «flaskehalsen» for reinsdyra og bestemmer stort sett antall dyr i bestanden.

– Store bestander av reinsdyr, slik det er nå i overvåkingslokalitetene, gjør at det blir større konkurranse om maten og dødeligheten øker, særlig gjennom tøffe vintre som i år. På kysten har de varme somrene ikke ført til like stor positiv effekt på beitene som for eksempel på Sentral-Spitsbergen.

Svalbard er blant de områder på jorda der klimaendringene går raskest. Overvåking er viktig for å oppdage endringer og overraskelser. Norsk Polarinstitutt overvåker svalbardrein fordi den er en nøkkelart som påvirker økosystemet på tundraen på flere nivå, er følsom for klimaendringer og fordi det drives jakt på den i enkelte områder sentralt på Spitsbergen.

• Se også: Kart over området på TopoSvalbard (npolar.no)

Forsker Åshild Ønvik Pedersen og kollegaer er tilbake i Ny-Ålesund forskningsstasjon i august. Først da vil de få den fulle oversikten over bestandsstørrelsen, kalveproduksjon og dødeligheten.

– Jeg forventer å finne store nedganger i bestandene og få kalver blant kystreinen her, sier reinsdyrforskeren Ønvik Pedersen.

Les også: