Under årets feltarbeid fant geologene nær slektning av bergarten larvikitt, Norges nasjonalbergart. «Det er første gang vi finner disse bergartene her», sier Antarktis-geolog, Øyvind Sunde.
«Dette er overraskende og spesielt fordi denne bergarten er typisk for helt andre geologiske miljøer enn områdene i Dronning Maud Land», sier Sunde.
Overraskende
I januar og februar 2022 var forsker Sunde og feltlaget på ekspedisjon i Dronning Maud Land. De kom over bergarter i nærområdet til forskningsstasjonen Tor med bergarter som er nært beslektet med larvikitt.
«Dette er som å være i Larvik! Ved å bytte ut kvarts med nefelin, så er bergarten klin lik. Dette var min første tanke da jeg så disse bergartene ute i felt», forteller forskeren.
OVERRASKELSE: Det var i området ved Tor forskningsstasjon at geologene ble overrasket over å finne en slektning av den velkjente larvikitten. Foto: Øyvind Sunde/Norsk Polarinstitutt
Dannet i motsatte prosesser
Larvikitt er typisk for Larvik i Vestfold som ligger i en gammel kontinentalrift som kalles Osloriften. Kontinentalriften ble dannet fordi jordskorpa ble strukket utover som en strikk, og til slutt ble skorpa revet opp. I denne riften ble det dannet bergartsmateriale som kalles smelter eller magma, som dannet bergartene vi finner på overflaten i dag.
Dronning Maud Land i Antarktis derimot, ble til dypt nede i en gammel fjellkjede. Her ble bergartene (smeltene) dannet ved kompresjon i jordskorpa, der to kontinentalplater ble presset sammen.
«Strekking førte til en fortynning av skorpen i Osloriften, mens i Dronning Maud Land førte kompresjonen til en fortykkelse av jordskorpa.»
Altså er bergartene rundt Larvik og bergartene som ble undersøkt i Antarktis, dannet i to motsatte prosesser; oppriving og kompresjon, men det er mange likhetstrekk mellom bergartene likevel.
«Disse observasjonene er veldig spennende, og vi gleder oss til å analysere prøvene nærmere. Vi ønsker å forstå dannelsen av disse bergartene i Dronning Maud Land», forteller Sunde.
KLIN LIK! Her er bilde fra feltkameraet til Antarktis-geologene som viser en nær slektning av bergarten larvikitt som er typisk for Larvik i Vestfold. Foto: Synnøve Elvevold/Norsk Polarinstitutt
NORGES UKJENTE BAKGÅRD: Geologien i Antarktis er av internasjonal interesse fordi kontinentet er en viktig brikke i jordas utvikling som er svært lite utforsket. Her er polarinstituttets Antarktis-geolog Øyvind Sunde på feltarbeid i Dronning Maud Land i 2022. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt
Blått fargespill
Larvikitt er kjent for et kraftig fargespill i blåaktige nyanser. Bergarten larvikitt dannes under høyt trykk dypt nede i jordskorpa, som fører til en spesiell sammensetning av mineralet feltspat.
Det blå fargespillet skyldes mikroskopiske lameller som dannes når atomene organiserer seg i en spesiell struktur i feltspaten. Størrelsen på lamellene er årsaken til fargespillet. Når de er 450-490 nanometer brytes lyset i et blått fargespill, den såkalte schillereffekten.
«Siden dette mineralet utgjør hovedvolumet av bergarten, så er det klart det blir en fantastisk bergart rent visuelt,» sier Sunde.
Populært i bygg
Det kraftigste fargespillet kommer fram når bergarten kuttes eller sees fra en bestemt vinkel. I felt opptrer fargen mer diskre enn slik mange kjenner den fra bygninger og interiør. Larvikitt har blitt brukt som bygningsstein siden middelalderen. I dag skiller vi mellom to typer larvikitt som brukes i bygninger, lys larvikitt og mørk larvikitt.
«Den mørke larvikitten er populær og finnes øst i Larvik. Mest kjent er Klåstad-varianten, og den finner vi for eksempel i Universitetsbiblioteket på Universitetet i Oslo, og i Tromsø sentrum finner vi den blant annet i Grønnegata 78 hvor Barneverntjenesten og Flyktningetjenesten i Tromsø kommune holder til.»
- Se Grønnegata 78 i Tromsø på Google street view
- Se Universitetsbiblioteket på Universitetet i Oslo på Google street view
POPULÆR: Du har nok sett larvikitt i bybildet der du bor, så populær bergarten er både som bygningsstein og i for eksempel kjøkkenbenker. Her fra Grønnegata 78 i Tromsø sentrum. Foto: Øyvind Sunde/Norsk Polarinstitutt
Prøvene kommer med båt
500 kilo steinprøver ankommer Norsk Polarinstitutt i Tromsø våren 2023 med forsyningsskipet fra iskanten i Antarktis. Da begynner de vitenskapelige undersøkelsene av blant annet Antarktis-larvikitten.
«Dette er en liten brikke i et større puslespill for å forstå prosessene som har danna berggrunnen i Dronning Maud Land. At vi fortsatt oppdager helt nye ting på feltarbeid understreker hvor viktig det er å kartlegge naturgrunnlaget i kravområdet vårt», avslutter Sunde.
MITT SKIP ER LASTET MED: Larvikitt! I januar 2023 er en del av forsyningsskipet lastet med steinprøvene fra geologenes feltarbeid i 2022. Foto: Samuel Martinez Llobet/Norsk Polarinstitutt
FELTARBEID: Sikkerhetsansvarlig Audun Tholfsen og geologene Ane K. Engvik, Øyvind Sunde og Synnøve Elvevold var på feltarbeid i januar og februar 2022 da de oppdaget larvikitt-slektningen i Dronning Maud Land. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt
Hvorfor undersøke geologien i Dronning Maud Land?
Polarinstituttets skal forske og levere faglig kunnskap til norske myndigheter.
Vi skal være til stede i Antarktis og innhente kunnskap om naturmiljøet for å kunne forvalte og ivareta området på best mulig måte.
Geologene kartlegger geologien og lager geologiske kart over de norske fjellområdene. Kartlegging er en nasjonal oppgave og i Antarktis kartlegger vi kravområdet vårt.
Geologien i Antarktis er av internasjonal interesse fordi kontinentet er en viktig brikke i jordas utvikling som er svært lite utforsket.
Les mer: Geologi i Antarktis
