Når sjøvann blir kaldt nok så når det frysepunktet (-1.8C) og det dannes et lag med sjøis på toppen. Men visste du at det finnes mange forskjellige typer sjøis?

Iskonsentrasjon er forholdet mellom den delen av et havområde som er dekket av is og områdets størrelse. Forholdet angis i tiendedeler eller åttendedeler. Åpen drivis er drivis med en konsentrasjon 4/10 til 6/10. Det er mange råker, og flakene berører for det meste ikke hverandre. Foto: Morven Muilwijk / Norsk Polarinstitutt

 
Havforsker Morven Muilwijk fra Norsk Polarinstitutt skrev denne teksten i forbindelse med Arven etter Nansen-toktet i Polhavet på senhøsten i 2021. 
 
  • Se flere havisbilder lenger ned  saken 

Nyis er et sammenfattende uttrykk for is som nylig er dannet. Uttrykket omfatter iskrave (iskrystaller), issørpe, snøsørpe og sørpeklumper. Disse istypene består av fritt flytende iskrystaller eller iskrystaller som bare i liten grad er løst sammen frosset.

Etter hvert kan det dannes seieris, også kalt nilas på engelsk.  Dette er en tynn elastisk isskorpe opptil 10 cm tykk. Den bøyer seg når det kommer bølger eller dønning og ved sammenpressing skyves den ofte over seg selv i et mønster som fingrene i to hender som skyves inn i hverandre.

Det kan også dannes andre former for drivis. En kjent istype er såkalt tallerken-is (pancake ice på engelsk), som er tilnærmet sirkulære isstykker med diameter 30 cm til 3 m og tykkelse opptil 10 cm. Isstykkene har opphøyede kanter som en tallerken på grunn av sammenstøt med hverandre. Når isen er tykkere dannes det større stykker sjøis som kalles for isflak (mindre enn 20m i tverrmål) eller flore (opptil 20km i tverrmål).

Når isen er tettpakket snakker vi ofte om iskonsentrasjon eller isdekke og karakteriserer isen etter tykkelse. Vi skiller da mellom førsteårsis eller flerårsis og gammel polaris som har overlevd flere sommere med avsmeltinger.

Den tykkere isen ligger litt høyere i vannet og er ofte mer deformert av overskyvning eller skrugardsdanning. Revner eller åpne passasjer i isen kalles gjerne for råker. Dette er bare noen av de forskjellige navngivningene vi har på forskjellige typer is.

SMELTEVANNSDAMMER Ved sommeravsmeltningen dannes et mønster av smeltevannsdammer på toppen av isen. Vanligvis kommer vannet i dammene fra snøsmeltingen, men ved mer fremskreden smelting kan det også være smeltevann fra isen. Snøbare partier og smeltevannsdammer har vanligvis et grønlig-blått skjær og absorberer mye sollys. Foto: Morven Muilwijk / Norsk Polarinstitutt

 

FLORE VS ISFLAK Et forholdsvis flatt stykke sjøis som er 20 meter eller mer i tverrmål kalles for en flore. Stykker sjøis som er mindre enn 20 meter i tverrmål kalles for isflak. Foto: Morven Muilwijk / Norsk Polarinstitutt

 

SMELTEHULL Smeltehull er vertikale hull i sjøisen som er dannet når smeltevannsdammene smelter igjennom havisen til saltvannet under. Når det dannes slike hull dreneres isen ved at smeltevannet fra smeltedammene renner vekk. Når smeltevannet renner bort, blir isoverflaten hvitere. Foto: Morven Muilwijk / Norsk Polarinstitutt

TALLERKENIS Tallerkenis (Pancake ice): Vesentlig tilnærmet sirkulære isstykker med diameter 30 cm til 3 m og tykkelse opptil 10 cm. Isstykkene har opphøyede kanter som en tallerken på grunn av sammenstøt med hverandre. Foto: NASA, Public domain, via Wikimedia Commons

ISSØRPE Et litt senere trinn i tilfrysingen enn iskrave. Iskrystallene har slått seg sammen til et suppeaktig lag på overflaten. Issørpe reflekterer lite lys og har et matt utseende. Foto: Dr. Kathy Kuletz / USFWS, Public domain, via Wikimedia Commons

 

MANGFOLDIG HAVIS Havforsker Adam Steer ved polarinstituttet har tegnet denne der han viser fram isen og dens ulike kvaliteter. Som du kan se, så inneholder havis mer enn bare litt frossen vann. Denne isen er flerårig. Illustrasjon: Adam Steer / Norsk Polarinstitutt