Et nytt stort samarbeidsprosjekt finansiert av EU skal utvikle et helhetlig system for overvåkning av klima og miljø i Arktis.
FORSKNING I POLHAVET I prosjektet Arctic PASSION skal det plasseres ut instrumentrigger for lange tidsserier i Polhavet, og settes ut drivbøyer for havismålinger. Det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon blir en viktig plattform i dette arbeidet. Foto: Arild Sundfjord / Norsk Polarinstitutt
EU bevilger 15 millioner Euro (150 millioner norske kroner) til prosjektet Arctic PASSION fra Horizon 2020-programmet, for perioden 2021 til 2025.
Under ledelse av tyske Alfred Wegener Institutt (AWI), og med fem norske institusjoner i sentrale roller, skal 35 partnere i 17 land jobbe for videre utbygging, bedre koordinering, og bidra til bredere bruk av observasjonsdata fra det heldekkende arktiske observasjonssystemet.
Kloden blir varmere
Observasjonssystemet, og datastrømmene fra det, skal tilrettelegges bedre for å øke verdien for ulike brukergrupper; lokalbefolkning i Arktis, forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter.
–Vår tids klimaendringer påvirker Arktis vesentlig. Et koordinert og sammenhengende internasjonalt observasjonssystem for Arktis vil være svært viktig for både lokale innbyggere og befolkningen i EU ellers, men også for forskning, politikk og økonomi, sier prosjektleder Michael Karcher ved AWI.
OVERVÅKER KLIMAENDRINGER – Et bedre integrert pan-arktisk observasjonssystem vil gjøre det mulig å overvåke de store pågående endringene i Arktis, sier havforsker og programleder Arild Sundfjord ved Norsk Polarinstitutt. I Arctic PASSION leder han arbeidet med å koordinere og videreutvikle selve observasjonssystemet. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt
Arild Sundfjord ved Norsk Polarinstitutt leder arbeidet med å koordinere og videreutvikle selve observasjonssystemet. Han utdyper:
– Et bedre integrert pan-arktisk observasjonssystem vil gjøre det mulig å overvåke de store pågående endringene, levere bedre varslingsprodukter, og utvikle planer for å tilpasse samfunnet, forebygge negative effekter av ekstremhendelser, og sikre en bærekraftig utvikling i regionen.
Selv om det er gjort betydelige framskritt med hensyn til koordinering av både nasjonale og internasjonale arktiske observasjonsnettverk i de siste årene er det fortsatt stort rom for forbedring.
VEGETASJONSFORSKNING I prosjektet skal observasjonssystemene for land, hav, atmosfære og kryosfære (havis, isbreer og permafrost) koordineres, utvikles og forbedres. Foto: Lawrence Hislop / Norsk Polarinstitutt
– Det kan fortsatt være vanskelig å vite hva som observeres, men også å få tilgang til deler av datamaterialet som samles inn. Dette materialet er heller ikke alltid bearbeidet og tilrettelagt slik at det effektivt kan integreres i ulike brukergruppers arbeidsprosesser og verktøy, sier Øystein Godøy ved Meteorologisk institutt. Han leder arbeidet med å videreutvikle tilgjengelighet av data fra observasjonssystemet.
Det er også behov for bedre kunnskap om hvordan observasjoner og informasjon fra modellberegninger kan kombineres på en best mulig måte. Harald Schyberg ved Meteorologisk institutt leder arbeidet med dette, hvor prosjektet skal se på beregningsmodeller både for vær, hav, sjøis, permafrost og isbreer.
Resultatene skal ut til folk flest
Kommunikasjon med ulike interessenter og brukergrupper er en viktig del av prosjektet. Denne delen av prosjektet ledes av GRID-Arendal, som har solid erfaring med å formidle forskningsresultater til brede publikum så vel som til beslutningstagere.
– Det å forsikre seg om at resultater når ut til relevante brukergrupper og sørge for at de er relevante for samfunnet er like viktig som selve forskningen, sier Anna Sinisalo, ved GRID-Arendal.
ISBREFORSKNING Bruk av og utvikling av beregningsmodeller både for vær, hav, sjøis, permafrost og isbreer inngår i Arctic PASSION. Dette bildet er fra studier på isbreen Kongsvegen på Svalbard. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt
Fremtidens observasjonssystem
– Norge har en posisjon både geografisk og forskningshistorisk som gjør at vi kan spille en viktig rolle i utviklingen av framtidens observasjonssystem for hele Arktis. Det er derfor helt naturlig at mange norske institusjoner deltar tungt i prosjektet, sier Arild Sundfjord.
Prosjektet starter 1. Juli. Arctic PASSION er kortformen av det fullstendige prosjektnavnet «Pan-Arctic observing System of Systems: Implementing Observations for societal Needs».
Kontaktpersoner:
Norsk Polarinstitutt: Arild Sundfjord (47304197 / arild.sundfjord@npolar.no)
Meteorologisk Institutt: Harald Schyberg (948 84 569 / harald.schyberg@met.no)
GRID-Arendal: Anna Sinisalo (46939860 / anna.sinisalo@grida.no)
UiT Norges arktiske universitet: Jørgen Berge (90169125/ jorgen.berge@uit.no)
Universitetet i Bergen/Bjerknessenteret: Are Olsen (90723261/are.olsen@uib.no)
ARKTIS I ENDRING –Vår tids klimaendringer påvirker Arktis vesentlig. Et koordinert og sammenhengende internasjonalt observasjonssystem for Arktis vil være svært viktig for både lokale innbyggere og befolkningen i EU ellers, men også for forskning, politikk og økonomi, sier prosjektleder Michael Karcher ved AWI. Foto: Marcos Porcires
_________________________________________________________________________
Partnerne i prosjektet er: Alfred Wegener Institute, Helmholtz Centre for Polar and Marine Research – AWI (Germany), Arctic Monitoring and Assessment Programme Secretariat – AMAP (Norway), British Antarctic Survey UKRI-BAS (UK), CAE (Italy), Centre National de la Recherche Scientifique – CNRS (France), Consiglio Nazionale delle Ricerche – CNR (Italy), Danmarks Meteorologiske Institut (Denmark), Danmarks Tekniske Universitet (Denmark), Eidgenössische Forschungsanstalt für Wald, Schnee und Landschaft (Switzerland), European Polar Board (Netherlands), Gronlands Naturinstitut (Greenland), Ilmatieteen Laitos – Finnish Meteorological Institute (Finland), International Network for Terrestrial Research and Monitoring in the Arctic INTERACT (Sweden), Joint Research Centre – European Commission (Belgium), Lumimuutos Osuuskunta – Snowchange (Finland), Lunds Universitet (Sweden), Meteorologisk Institutt (Norway), National Centre for Polar and Ocean Research – NCPOR (India), Norsk Polarinstitutt (Norway), O.A.Sys – Ocean Atmosphere Systems GmbH (Germany), P.P. Shirshov Institute of Oceanology of Russian Academy of Sciences (Russia), Spatineo Oy (Finland), Stiftelsen GRID-Arendal (Norway), Suomen Ympariistokeskus (Finland), Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System SIOS Svalbard AS (Norway), the Arctic Institute of North America (Canada), The Inversion Lab Thomas Kaminski Consulting (Germany), Tomskij Gosudarstvennyj Universitet – Tomski State University (Russia), Universitetet i Bergen (Norway), Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet (Norway), University of Bristol (UK), University of Lapland – Lapin Yliopisto (Finland), University of Maryland Centre for Environmental Science (USA), University of Washington (USA), Women of the Arctic (Finland) and the Indigenous communities of Inupiaq and Yupiaq (Unalakleet, Alaska, USA), Tahltan Nation (Dease Lake, British Columbia, Canada), Gwitchin Nation (Tsiigehtchic, Northwest Territories, Canada), Inuit (Attu and Aasiaat, Greenland), Skolt Sámi (Näätämö River Basin, Finland and Norway), Skolt, Ter, Kildin Sámi (Ponoi River Basin, Murmansk, Russia), Khanty, Mansi (Khanty-Mansi Autonomous Okrug – Yugra, Russia), Chukchi, Even, Yukaghir, Dolgan (Lower Kolyma, Republic of Sakha-Yakutia, Russia) and members of the community members from the Qaanaaq region (Northwest Greenland).
Andre samarbeidspartnere: Aker Arctic (Finland), Arctic Frontiers (Norway), ArcticNet (Canada), Arctic Mayors Forum (Iceland), BSRN-GCOS (Italy), Copernicus C3S and CAMS (UK), CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna) (Iceland), Canadian Network for the Detection of Change – CANDAC (Canada), CATS-GEOMAR (Germany), CLMS (Italy), Copernicus in Situ Component – EEA (Denmark), EPPR – Arctic Council (Norway), ESA (The Netherlands), EuroGOOS (Finland), Gwich’in Council International (Canada), Inuit Circumpolar Council – ICC (USA), JAMSTEC (Japan), Korea Polar Research Institute – KOPRI (Korea), Kystverket (Norway), Lloyd’s Register (UK), Mercator-Ocean International (France), NIPR (Japan), PAME (Iceland), RAIPON (Russia), SAON (Norway), SIPN2 (USA), Sustainable Development Working Group – Arctic Council (Iceland), The Nautical Institute (UK), The Northern Forum (Russia), T-MOSAiC (Portugal), University of Alaska Fairbanks (USA), University of Hamburg (Germany), Utrecht University (The Netherlands), World Meteorological Organization – WMO and Global Cryosphere Watch – GCW (Switzerland), WWF (Canada), Year of Polar Prediction – YOPP (Germany)
Arctic PASSION
Skal utvikle et integrert, helhetlig, pan-arktisk observasjonssystem, gjennom internasjonalt samarbeid. Prosjektet skal:
- Utvide og forbedre koordineringen av observasjonssystemene for land, hav, atmosfære og kryosfære (havis, isbreer og permafrost).
- UiT Norges arktiske universitet (UiT) bidrar med nyutviklede drivbøyer som kan måle havistykkelse, havtemperatur og flere biologiske variabler mens de driver gjennom det indre Polhavet.
- Norsk Polarinstitutt skal plassere ut instrumentrigger for lange tidsserier i Polhavet, og sette ut drivbøyer for havismålinger. Det isgående forskningsfartøyer Kronprins Haakon blir en viktig plattform for dette arbeidet.
- Universitetet i Bergen (UiB) skal sikre bedre tilgang på data fra karbonkretsløpet (fra ICOS), som er vesentlig for å forstå selve klimasystemet og den økende havforsuringen i nordlige havområder.
- Under ledelse av Norsk Polarinstitutt skal det etableres et internasjonalt nettverk for tverrfaglig overvåkning av de nordlige havområdene.
- UiB og UiT vil også være sterkt delaktig i arbeidet for bedre koordinering og harmonisering av observasjonene som skal gjøres i årene som kommer, for eksempel gjennom Synoptic Arctic Survey.
- Observasjoner av klima og miljøendringer gjort av lokal urbefolkning skal integreres som en del av observasjonssystemet. Slike observasjoner dekker gjerne en lengre periode bakover i tid enn de instrumentbaserte målingene, og kan gi ny innsikt i koblinger mellom ulike naturfenomener. Lokalbefolkning og urbefolkning skal også delta, sammen med forskere, politikere og næringsinteresser, i å prioritere hva som skal settes i gang av nye observasjoner, og hvordan nye data skal formidles.
- Meteorologisk institutt leder arbeidet med å videreutvikle tilgjengelighet og brukertilpasning av data fra observasjonssystemet.
- Kommunikasjon med brukergrupper og samfunnet forøvrig ledes av GRID-Arendal
- Prosjektet skal også utvikle nye informasjonstjenester, blant annet for luftforurensning, skogbrannvarsling, permafrostutvikling og for bedre navigasjon i isdekte farvann.
