Et gigantisk samarbeidprosjekt mellom ti land gjør at forskerne snart kan hente ut informasjon om klimagasser og temperaturer i en klimahistoriebok som strekker seg hele 1,2 millioner år tilbake i tid.
Siden 2019 har det pågått et storstilt internasjonalt arbeid langt inne på det antarktiske kontinentet. På 3200 meters høyde i gjennomsnittstemperaturer ned mot 35 kuldegrader har forskere tålmodig boret seg ned mot berggrunnen under iskappen. Resultatet er en 2800 meter dyp og sammenhengende iskjerne som kan inneholde informasjon om en avgjørende periode i jordas klimatiske historie.
– Et av de store spørsmålene vi håper iskjernen kan gi oss svar på er fra perioden mellom 900 000 og 1,2 millioner år siden. På den tiden oppstod det et større gap mellom istidene. Intervallene endret seg fra 41 000 til 100 000 år. Vi håper innholdet i iskjernene kan gi oss ny kunnskap om hva som faktisk skjedde, sier glasiolog ved Norsk Polarinstitutt, Elisabeth Isaksson, som er ansvarlig for det norske bidraget i prosjektet.
Kan ha stor betydning for klimaforskningen
Under den siste borekampanjen fikk også forskerne samlet inn prøver av berggrunnen under isen. Steinprøvene skal analyseres for å fastslå når berggrunnen sist var eksponert for lys – en nøkkelfaktor for å bestemme isens alder i de dype delene av det islagte kontinentet. Til sammen 14 europeiske laboratorier er i sving med å analysere stein- og iskjerneprøvene. Her i Norge foregår analysene ved Universitetet i Bergen.
Den sammenhengende iskjernen, som endelig er hentet ut, kan kanskje best beskrives som klodens eldste klimahistoriebok. En historiebok som også bedre vår forståelse av fremtidens klima.
– Prøvene kan ha stor betydning for klimaforskning fordi de kan bidra til til forbedring av fremtidige klimamodeller, sier Isaksson.
– Dette viser også viktigheten av internasjonalt samarbeid, spesielt for et lite land som Norge, påpeker seniorforskeren.

Iskjerneprøvene kan ha stor betydning for klimaforskningen fordi de kan bidra til forbedring av fremtidige klimamodeller, ifølge glasiolog ved Norsk Polarinstitutt, Elisabeth Isaksson. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Forventer mange publikasjoner
Arbeidet er langt fra over. Det forventes en lang rekke vitenskapelige publikasjoner i årene som kommer. I tillegg kan borehullene i Antarktis benyttes til å hente ut enda mer informasjon fra berggrunnen under isen.
– Takket være ekspertisen og det harde arbeid til teamet ved Little Dome C, med støtte fra personalet ved Concordia-stasjonen, og de viktigste europeiske glasiologisentrene, har vi oppnådd et historisk resultat som gjør det mulig for vitenskapen å bla i jordens eldste historiebok ved å analysere is som ble dannet for 1,2 millioner år siden, sier Carlo Barbante, professor ved Ca’ Foscari-universitetet i Venezia, som er koordinator for Beyond EPICA – Oldest Ice-prosjektet.
Når analysene ved laboratoriene nærmer seg slutten, kan forskerne virkelig begynne å bla seg bakover i klimahistorieboken.
Om Beyond EPICA
- Det endelige målet er å bidra med data til en fremtidig dyp iskjerneboring for å finne 1,5 millioner år gammel is fra Øst-Antarktis.
- Iskjerner inneholder informasjon om tidligere klima og atmosfæriske reaksjoner. Forskningen skal også bidra til mer kunnskapen om globale endringer dagens klimasystemet
- Den første fasen i prosjektet er finansiert under EU Horizon 2020 Coordination and Support Action call (2016–2019) med et konsortium bestående av 14 europeiske institusjoner, deriblant Norsk Polarinstitutt.
- Dome C og Dome F er de to kandidatene definert i den første fasen. Beyond EPICA-prosjektet består av flere faser som involverer boring og analyser og vil pågå under de neste tiårene.


