Hjem fra tokt i isødet til snøfokk og koronapandemi  

– Vi har hørt litt om korona, men vi er på langt nær så oppdaterte som dere som har hatt tilgang til internett, sier forsker Dmitry Divine, som i månedsvis har levd isolert fra omverden og det koronapregede nyhetsbildet mens han fordypet seg i det yrende økosystemet i havisen i Arktis.

Nærmest Nordpolen 

Dag ut og dag inn i over to måneder har Divine og de andre forskerne som er involvert i tidenes største klimaforskningsprosjekt MOSAiC, ledet av Alfred Wegener-instituttet i Tyskland, arbeidet i og rundt den tyske isbryteren Polarstern, som i høst ble fryst fast i isen i Sibir for å drifte med isen i ett år. Målet er å samle inn havis- og økosystemdata som skal bidra til å øke kunnskapen om klimaendringene som skjer med full styrke i Polhavet.

For en måned siden, og noen uker forsinket etter planen, var det bytte av mannskap og forskere. Divine og om lag 100 andre forskere og mannskap mønstret om bord på den russiske isbryteren Kapitan Dranitsyn, som fraktet dem ut av isen og sørover mot Tromsø. På dette tidspunktet oppholdt Polarstern seg cirka 240 kilometer unna Nordpolen.  

Vil beskytte polarfarerne mot korona 

Tilbake i sivilisasjonen er det mye som er forandret siden Divine forlot Tromsø i november, retning Sibir. Korona hadde de færreste hørt om den gangen. Men før Kapitan Dranitsyn ankret opp i Breivika i Tromsø i morgentimene i dag var mannskap og forskere informert om koronapandemien som rir store deler av kloden, inklusiv Tromsø, med ditto sikkerhetstiltak alle må ta hensyn til.

Norsk Polarinstitutt, som har hovedkontoret sitt i Tromsø, bistår Alfred Wegener-instituttet i arbeidet med å få fraktet ekspedisjonsdeltakerne trygt fra Breivika til Tromsø lufthavn, hvor det venter fly. Den viktigste oppgaven er å beskytte ekspedisjonsdeltakerne mot Covid-19-smitte i løpet av tida de oppholder seg i Tromsø, sier direktør for Operasjon og logistikk, John Guldahl.

– De som kommer fra forskningsekspedisjonen i Arktis har vært der siden oktober og november i fjor, og sjansen er minimal for at de har viruset i seg. Vår viktigste oppgave er å følge de nasjonale Covid-19-rådene, som går ut på å holde avstand mellom folk og beskytte de mot kontakt med mulig smitte her i Tromsø.

Sikkerhet stod derfor i høysete da skipet la til kai. Mannskap og forskere som skal videre ut i verden fra Tromsø må vente om bord i skipet før flyene deres går, med unntak av noen som møtte pressen på trygg avstand på havna i dag. Passasjerene fraktes videre i ventende busser som er forberedt for dette spesialoppdraget om å bringe dem rett til flyplassen, der de raskt overføres til flyet og videre til sine respektive destinasjoner.

Rett i snømåkinga 

Dmitry Divine er en av få som kunne biles rett hjem. På Kvaløya ved Tromsø venter kone og fire barn, og mengder av snø. 

Hva gjør du nå Dmitry?

– Jeg måker snø! Det er enormt med snø her, svarer han, som knapt rakk å hilse på familien før han kom seg ut i snømåkingen.

– Det var godt å treffe familien igjen, jeg har så klart savnet dem mye, men jeg synes det hastet med å måke, og jeg vil jo gjerne bidra, jeg har jo vært så lenge borte fra dem, så nå tar jeg det unna før jeg hviler meg med dem.

Fortell om forskningen! Hvordan gikk den?

– Utmerket, toktet har vært en fantastisk mulighet for å samle inn data som vi trenger for å få vite mer om prosessene som skjer isen og havet i Arktis. Vi fikk gjort det vi skulle og jeg har masse data med meg som jeg gleder meg til å ta fatt på og analysere.

Hvordan var det å arbeide på isen i sprengkulden, som jeg antar det var..? 

–  Jo, det gikk bra, temperaturen lå mellom -25 til – 35 grader, og med vindstyrken var den noen ganger nede i – 55 kuldegrader, så det var veldig kaldt, men vi var godt kledd. Det var kun to dager vi ble forhindret fra å arbeide på isen, men da var det isbevegelsen som gjorde det utrygt og ikke kulda.

Dyrenes skjulesteder  

Det er særlig skrugarder og økosystemene i et stadig tynnere isdekke i Polhavet som har opptatt Divine. Skrugarder dannes ved at is kolliderer og presses over hverandre. Dette er som oftest tykk is, og kan egne seg som gjemmesteder for dyrene som lever her. 

– Vi tror at skrugardene er viktigere enn noensinne nå som isen smelter i rekordtempo, i skrugardene kan planter og dyr overleve gjennom sommeren, sier prosjektleder og havisforsker Mats Granskog fra Norsk Polarinstitutt, som selv følger ekspedisjonen fra kontoret i Tromsø, dog fra hjemmekontoret i disse koronatider.

Hvilke planter og dyr lever i og rundt skrugarder? 

 – Planteplankton, dyreplankton, polartorsk, ringsel, men også flere andre planter og dyr kan ha bruk for skrugarder, enten under vann eller på overflaten, men i MOSAiC studerer vi først og fremst plante- og dyreplankton.

Den vesle polartorsken, for å trekke frem en art, livnærer seg på planktonorganismer og er selv viktig føde for torsk og ulike sel-, hval- og sjøfuglarter. 

Leveområder smelter bort 

Men det kan også spøke for skrugarder. Den globale oppvarmingen gjør at havisen i Polhavet gradvis forsvinner, og om få år kan all is være nesten helt borte på sommeren. Hittil har dagens klimamodeller ikke klart å framskrive de raske endringene i Arktis, selv om modellene har vist trender i oppvarmingen.  Men en ting fremstår som klart; isen smelter raskere enn modellene har vist. Data som samles inn i regi av MOSAiC har som mål å ta klimaforskningen til et nytt nivå ved å lage bedre prognoser for klodens klima.   

– Det haster med å få innsikt i de prosesser som påvirker havisen og de isavhengige økosystemer i Polhavet. I MOSAiC får vi sjansen til å se på koblingen over tid mellom atmosfære-is-hav, samt økosystemer, fra et lite studert område på kloden, understreker Granskog.

Forskningslandsby i isen 

MOSAiC startet ekspedisjonen allerede i september da Polarstern og den russiske isbryteren Akademik Fedorov forlot Tromsø retning Sibir. Tre-fire andre isbrytere, inklusiv Kapitan Dranitsyn, deltar også i ekspedisjonen, da hovedsakelig for å bringe forsyninger. I tillegg er både helikoptre og fly tilknyttet ekspedisjonen, som har etablert en flytende arktisk «forskningslandsby» i isen.

MOSAiC er et internasjonalt prosjekt med flere hundre involverte forskere fra mange land og institusjoner, som jobber på skift under selve toktet eller via kontorene sine rundt i landet.  Fra Norge deltar forskere fra blant annet Nansensenteret, NTNU, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt. Fra Norsk Polarinstitutt er forskerne Mats Granskog (leder), Agneta Fransson, Arild Sundfjord (programleder Polhavet), Dmitry Divine, Benjamin Lange, Morven Muilwijk og forsker/seksjonsleder Sebastian Gerland involvert,  i regi av prosjektet HAVOC, finansiert av Forskningsrådet.

 

Tidligere innfrysninger 

 «Polarstern» sin innfrysning er på noen vis lik det som den norske polfareren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen gjorde da han i 1893 frøs skipet «Fram» ned i den drivende havisen nord i Sibir. Nansens ekspedisjon gjorde også en rekke observasjoner og målinger, i mindre målestokk og med datidens redskaper, men kunnskapen som ble samlet inn har siden vært til stor nytte for vitenskapen. Polarinstituttets forrige forskningsskip, «Lance», ble også fryst fast i Polisen, den gangen nord for Svalbard i 2015. «Lance» driftet med isen i seks måneder i regi av prosjektet N-ICE2015, og mye forskningen som ble samlet er siden publisert i en rekke vitenskapelige publikasjoner. 

Les tidligere omtaler på vår nettside om MOSAiC:

Leiter etter klimasvar i smeltende havis (28.11.2019) 

Polarstern fryses fast i isen for å samle klimadata i ett år (20.09.2019) 

Klar for eitt år i Polisen (19.09.2019)