Forskningsrådet og Norsk Polarinstitutt åpner Svalbard forskningskontor

Det nye Svalbard forskningskontor skal driftes av Norges forskningsråd og Norsk Polarinstitutt. Kontoret skal være et faglig kontaktpunkt for forskningsmiljøer som har virksomhet på Svalbard, og bidra til koordinering av forskningsaktivitet.

– Svalbard er viktig for den samlede globale kunnskapen om Arktis. Norge er verdens øyne og ører i nord og det er særlig viktig nå. Vi har lagt til rette for internasjonalt forskningssamarbeid på Svalbard i over 60 år, og det skal vi fortsette med. Det er både viktigere og mer krevende enn før i dagens sikkerhetssituasjon. Nå styrker vi norsk forskningsledelse og legger til rette for trygt forskningssamarbeid av høy kvalitet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. 

Statsråd Sigrun Aasland under åpningen. Foto: Karine Nigar Aarskog / Norsk Polarinstitutt

Forskningsrådet har hatt Svalbard-kontor i Longyearbyen i mer enn 25 år. Forskningsrådet har hatt en sentral rolle i å koordinere og utvikle forskningsaktiviteten på Svalbard, blant annet gjennom forvaltningen av Research in Svalbarddatabasen (RiS), tilskuddsmidlene til feltarbeid og strategisk aktiviteter, og sekretariatsansvar for Svalbard Science Forum og Svalbard Science Conference.

Les også: Regjeringen styrker norsk forskningsledelse på Svalbard med oppdatert strategi og nytt forskningskontor

Forskning og kartlegging i 100 år

Norsk Polarinstitutt har hatt tilstedeværelse i Longyearbyen siden slutten av 1970-tallet, og med helårsstasjon i Ny-Ålesund siden 1968. Med sin forløper, Norges Svalbard- og ishavsundersøkelser som ble opprettet i 1928, har instituttet drevet forskning og kartlegging på Svalbard i snart 100 år.

– Svalbard forskningskontor vil ha en svært viktig funksjon i en tid hvor svalbardforskningen er viktigere enn noen gang. Jeg er glad for at Forskningsrådet og Norsk Polarinstitutt skal samarbeide om arbeidet. Svalbard forskningskontor vil styrke norsk forskningsledelse på Svalbard. Kontoret vil legge til rette for forskning av høy kvalitet, være en ressurs for forskningsmiljøene på Svalbard og jobbe for at forskningen foregår med lavest mulig miljøavtrykk i et sårbart område, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Direktør ved Norsk Polarinstitutt Camilla Brekke (t.h.) og avdelingsdirektør Evy Jørgensen overrakte et kart i gave til Svalbard forskningskontor. Til venstre den ene av to co-leadere ved kontoret, Zdenek Dvorak fra Norsk Polarinstitutt. Foto: Karine Nigar Aarskog / Norsk Polarinstitutt

Fotavtrykket skal reduseres

Svalbard har lenge vært en sentral arena for klima-, miljø- og polarforskning, og øygruppens natur og geografi gjør området relevant som referanseområde i internasjonal forskning.

– Forskningen på Svalbard holder et svært høyt faglig nivå, drevet fram av både norske og internasjonale aktører. Når aktiviteten foregår over hele øygruppen – og i et naturmiljø som er både sårbart og i rask endring – trenger vi en aktør som kan se helheten. Det er avgjørende med god koordinering. Her spiller Svalbard forskningskontor en helt sentral rolle. Det er kontorets oppgave å bidra til at forskningen samordnes godt, at feltaktivitet og instrumentering planlegges klokt, og at fotavtrykket fra forskningen reduseres så langt som mulig, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke. 

Direktør ved Polarinstituttet, Camilla Brekke, med et kakestykke av kaken som ble servert under åpningen. Kaken en spiselig tolkning av Nordenskiöldbreen, laget etter nøyaktige dronekartdata. Kunstverket bygger på forskningsprosjektet UAV Crevasse (2024), et samarbeid mellom UNIS og NTNU ledet av Dr. Richard Hann, som undersøkte hvordan bresprekker påvirker smeltehastigheten. Formen gjenspeiler hvordan sprekkene øker varmeutvekslingen mellom is og luft. Bak Brekke står de to co-leaderne av kontoret, Zdenek Dvorak (t.v.) og Thomas Hansteen og statsråd Sigrun Aasland. Foto: Karine Nigar Aarskog / Norsk Polarinstitutt