Gjennom bidrag fra Svalbard-folk har forskerne fått et unikt datagrunnlag om isbjørnens reinsdyrjakt. Resultatene gir ny innsikt i hvordan bjørnene jakter, og hvordan møtene mellom de to artene utvikler seg i et Arktis i endring.

TO ARTER I ENDRING Isbjørn og reinsdyr påvirkes begge av et varmere klima, og møtes nå oftere enn før på Svalbard. Forskere undersøker hva dette kan bety for både reinsdyr og isbjørn. Foto: Melissa Schäfer / The Motherbear
Isbjørn som dreper rein eller spiser reinsdyrkadavre har blitt et stadig vanligere syn på Svalbard. Men hvor vanlig er egentlig denne atferden? Hvor og når skjer det? Hvilke jaktteknikker bruker isbjørnen, og hvordan påvirker landskapet sjansen for en vellykket jakt?
For å finne svar trengte forskerne hjelp. Derfor startet Norsk Polarinstitutt i 2021 en observasjonskampanje der publikum ble invitert til å melde inn møter mellom isbjørn og reinsdyr.

TAKKER FOLKET Observasjonene fra folk på Svalbard har gitt forskerne unik informasjon fra områder de sjelden besøker selv, forteller forsker Marie-Anne Blanchet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Det tikket inn en rekke med observasjoner, fra lokalbefolkning, guider, fangstfolk, forskere og turister. Tilsammen har 66 personer så langt sendt inn rundt 150 observasjoner av isbjørn som har jaktet på reinsdyr eller spist på allerede døde rein. Observasjonene viser både isbjørn som var alene på matjakt eller binner med unger.
– Vi kan ikke være overalt på Svalbard samtidig. Derfor er bidragene fra folk som er ute i felt helt avgjørende. Uten disse observasjonene ville vi aldri hatt det samme datagrunnlaget, forteller forsker Marie-Anne Blanchet.

SJANSELØS Flere observasjoner viser at reinsdyr har flyktet på havet under jakten. Uheldigvis for reinen er deres forfølger et marint pattedyr som det er vanskelig å slippe unna i vann. Foto: Jan Gyllensten
Observasjoner av jakt og åtseleting
I hele 63 av de dokumenterte tilfeller er det dokumentert at isbjørn har drept reinsdyr. I tillegg er det flere tilfeller der det er mistanke om at jakten var vellykket, uten at selve jakten ble tilstrekkelig dokumentert. 28 observasjoner viser isbjørn som forsøkte å ta reinsdyr uten å lykkes.
Totalt utgjør de innkomne observasjonene 236 reinsdyrkadavre der isbjørn har vært involvert, enten ved at bjørnen selv har drept dyret eller ved at de spiste av allerede døde reinsdyr.

GPS-MERKING Kombinasjonen folkeforskning og GPS-data fra isbjørnbinner gir et stadig klarere bilde av hvordan isbjørnens jaktvaner tilpasses et byttedyr på land. På bildet merkes en bedøvet binne av forskerne Jon Aars (t.v.) og Magnus Andersen. Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt
Ulike jaktteknikker
Et spesielt interessant funn viser at isbjørn ikke jakter reinsdyr på én bestemt måte. Tvert imot ser det ut til at bjørnene tilpasser jaktstrategien til terrenget og situasjonen.
Noen sniker seg innpå byttet før de gjør et kort og raskt utfall, mens andre forfølger reinsdyr over lengre avstander. Flere observasjoner viser også at isbjørnen aktivt utnytter terrenget til sin fordel ved å presse reinsdyr opp eller ned bratte skråninger. I enkelte tilfeller er reinsdyr blitt jaget ut i sjøen og drept i vannet.
– Denne variasjonen i jaktatferd gir ny innsikt i isbjørnens evne til å ta i bruk ulike strategier når den jakter reinsdyr, sier Blanchet.

BRATTE SKRÅNINGER Denne isbjørnen har felt et reinsdyr i et bratt terreng, der mange av observasjonene av reinsdyrjakt er gjort på Svalbard. Foto: Melissa Schäfer / The Motherbear
GPS-data gir flere svar
Flere av folkeobservasjonene er knyttet til satellittmerkede isbjørnbinner med GPS-halsbånd. Slik merking av bjørn gir innsikt i hvordan dyrene samhandler med miljøet sitt, det være seg atferd som hvile, jakt og vandringer.
– Når vi kombinerer informasjonen folk har sendt inn med GPS-data fra binner med halsbånd kan vi se hvor bjørnen har beveget seg før og etter hendelsen. Det kan gi et godt bilde av hvordan reinsdyrjakt passer inn i isbjørnens atferd og hvor lenge den oppholder seg i området, forklarer Blanchet.

KLIMAVINNER Svalbardreinen regnes som en klimavinner fordi varmere temperaturer gir mer mat og en lengre beitesesong. Bestanden har økt kraftig de siste tiårene, men forskerne vet foreløpig ikke om den økende jakten fra isbjørn påvirker reinsdyrene. På bildet er forsker Åshild Ønvik Pedersen på feltarbeid i Adventdalen. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
Mindre havis gir nye matvaner
Isbjørn er først og fremst seljegere. Den er spesialisert til å jakte sel ute på havisen og er avhengig av det energirike spekket for å bygge opp fettreservene sine.
Svalbard opplever store endringer i temperaturer som følge av klimaendringene. Siden 1970-tallet har gjennomsnittstemperaturen økt mellom 3 – 5 grader på øygruppen. Havisen rundt øygruppen dekker et mindre område enn tidligere og ligger kortere tid gjennom året. Dermed får isbjørn redusert tilgang til jaktområdene på havisen som de tradisjonelt har vært avhengige av. Dette fører til at isbjørn i økende grad bruker områder på land.

LOKALITETENE Kart over lokalitetene der observasjonene ble gjort, fargekodet etter utfall: grønn = vellykket jakt, oransje = antatt vellykket jakt (ikke dokumentert), rød = mislykket jaktforsøk, grå = ukjent utfall. De geografiske posisjonene varierer i presisjon. Antall observasjoner må også tolkes med forsiktighet, ettersom fordelingen sannsynligvis i stor grad reflekterer menneskelig aktivitet og tilstedeværelse fremfor faktisk fordeling av isbjørn-reinsdyr-interaksjoner. Kart: Norsk Polarinstitutt
Når isbjørn tilbringer mer tid på land, møter de også oftere andre mulige matkilder. Svalbardreinen ser ut til å være en av dem.
– Vi kan ikke hevde at isbjørn har erstattet sel med reinsdyr i dietten sin. Men observasjonene viser at reinsdyr ser ut til å bli en stadig viktigere matressurs for isbjørn som oppholder seg på land, sier forsker Jon Aars.

SUKSESSRATE Suksessrate (i prosent) for ulike jaktteknikker isbjørn bruker når de jakter rein på Svalbard, basert på observasjoner der teknikken er kjent. Søylene viser antall observasjoner (n) per teknikk, fordelt på vellykkede (grønn) og mislykkede (rød) forsøk. Merk at dette ikke er en fasit, men en indikasjon på mønstre i jaktteknikk- og suksess basert på publikumsobservasjonene som er rapportert. Tabell: Norsk Polarinstitutt
Møtes på tundraen
Samtidig som isbjørnene oppholder seg mer på land, har svalbardreinen hatt en sterk bestandsvekst. For hele Svalbard er det en dobling av antallet reinsdyr fra tidlig 1980-tallet til 2015. Lokalt rundt Longyearbyen er det en tredobling i bestandene. Svalbardrein omtales gjerne som “klimavinnere” på Svalbard, fordi høyere temperaturer gir både mer mat og en lengre beitesesong før vinteren setter inn. Slike forhold gir reinsdyr i bedre kondisjon som bidrar til økt vinteroverlevelse og reproduksjon.
Isbjørn som i større grad bruker tundraen møter dermed en reinsdyrbestand i vekst. Resultatet er at to arter som begge påvirkes av et klima i endring, møter hverandre oftere enn før.
– Vi har fortsatt begrenset kunnskap om omfanget av isbjørnens jakt på reinsdyr. Om dette på sikt vil påvirke reinsdyrbestanden, er foreløpig for tidlig å si, sier forsker Åshild Ønvik Pedersen.

TELLER KADAVRE Av de inkomne folkeobservasjonene var det 236 reinsdyrkadavre der isbjørn har vært involvert, enten ved at bjørnen selv har drept dyret eller ved at de spiste av allerede døde reinsdyr. Dette bildet er tatt i forbindelse med telling av reinsdyr, der også kadavre registreres. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Trenger fortsatt hjelp
Prosjektet er langt fra ferdig, og forskerne ønsker fortsatt observasjoner av interaksjoner mellom rein og isbjørn fra hele Svalbard.
– Det som kan virke som en enkelt hendelse for den som ser det, kan bli en viktig brikke når vi setter sammen observasjoner fra hele øygruppen. Hver observasjon hjelper oss å forstå mer av samspillet mellom disse to karakteristiske Svalbardartene, sier masterstudent i prosjektet, Guro Roness Krempig.
Studien er utført av forskerne Marie-Anne Blanchet, Jon Aars og Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt, i samarbeid med studentene Guro Roness Krempig og Michaela Sulavikova.

OBSERVASJONER Oversikt over publikumsobservasjoner av isbjørn som jakter rein på Svalbard (1983–2026). Totalt er det registrert 150 observasjoner fra 66 observatører over 20 ulike år, med til sammen 236 dokumenterte døde reinsdyr. Søylediagrammet viser antall observasjoner for hvert år en hendelse er registrert. Pilen og rød farge på søylene markerer starten på informasjonskampanjen. Tabell: Norsk Polarinstitutt
Har du sett en isbjørn jakte på reinsdyr eller spise av et reinsdyrkadaver?
Tips oss på: observation@npolar.no

Foto: Lianna Nixon/Colorado
Relevante artikler:
Isbjørn på reinsdyrjakt – dette har vi funnet ut (Kronikk Svalbardposten, september 2026)
