Marine isbreer på Svalbard har de siste to årene trukket seg tilbake 200 meter i snitt. Det er den største tilbakegangen siden målingene startet i 2013.
Isbreforsker Geir Moholdt i helikopter på vei til isbreen Austfonna. Foto: Norsk Polarinstitutt
De store og kalvende brefrontene er en karakteristisk del av Svalbards kyst. Nye målinger fra Norsk Polarinstitutt viser nå at de marine brefrontene på Svalbard trekker seg stadig raskere tilbake. Mange steder helt opp på land.
Årets måling viser den største tilbaketrekning, så langt. Den forrige rekorden ble satt så sent som i fjor.
– Den årlige overvåkingen omfatter alle breer som kalver i havet, sier glasiolog ved Norsk Polarinstitutt, Geir Moholdt. Vi har statistikk for hver enkelt isbre, og den viser at flere store breer på Svalbard trakk seg tilbake med 600 til 900 meter mellom 2024 og 2026, blant annet Kronebreen, Monacobreen, og Storisstraumen på Austfonna. Dette er store endringer på kort tid for mange breer, sier breforskeren.
Helikopteret er landet på Austfonna og isbreforskerteamet er klar for feltarbeid. Foto: Norsk Polarinstitutt
Havet er hovedårsaken
Varme havstrømmer forlenger smelteperioden på Svalbard, og fører til at breene fortsetter å smelte i havet lenge etter at minusgradene har meldt seg i lufta. Dermed bidrar temperaturendringene i havet mer til smeltingen ved fronten enn det lufttemperaturen i seg selv gjør.
Havoppvarmingen kan både skyldes tilførsel av varmere vann gjennom havstrømmer og regional oppvarming på grunn av varmere atmosfære og mindre sjøis. Trolig er det en kombinasjon av begge deler som gjør seg gjeldende.
– Ti breer gikk i løpet av disse to årene fra å være marine breer til å trekke seg helt opp på land. Det har vi aldri sett på så kort tid tidligere. Dette er en forsmak på fremtidens naturlandskap på Svalbard, og klimaendringer akselererer utviklingen, sier Moholdt.
Målinger på isbreen. Foto: Geir Moholdt / Norsk Polarinstitutt
Breene smelter og kalver mer
I havet kan bresmeltingen være flere meter per dag, mens den på land bare er noen meter per år. Havet smelter ut små hulrom under brefronten som gjør at isen over blir ustabil og kollapser, med kalving av isfjell og isklumper som resultat. På grunn av havoppvarming skjer dette raskere og over en lengre periode av året enn tidligere.
– Polarområdene er verdens varsellampe, og nå lyser den rødt. Når varme havstrømmer smelter breene på Svalbard fører det til at sårbare arter mister leveområdene sine, og havnivået stiger. Derfor er det så viktig at vi skaffer mer kunnskap. Da kan vi forstå endringene som skjer og fatte beslutningene som trengs, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.
Austfonna. Foto: Geir Moholdt / Norsk Polarinstitutt
Store konsekvenser
Breene på Svalbard og i andre arktiske regioner bidrar betydelig til havnivåstigning både gjennom økt overflatesmelting i innlandet og gjennom økt smelting og kalving ved brefrontene. Utviklingen kan også føre til store lokale endringer i fjordenes økosystem.
– Endringene skjer raskt, og naturen må tilpasse seg. Det er nok dårlig nytt for flertallet av artene, påpeker Moholdt.
