«Selve flyturen over Nordpolen var ingen bragd, slik jeg ser det. Men ferden ga meg selvtillit, noe jeg ikke hadde for mye av». Ingrid Pedersen intervjuet i Dagbladet i oktober 1996.
Ingrid Pedersen. Foto: Tor Killie
Det er et situasjonsbilde, en kvinne på tur mot propellflyet med jakka halvveis på. Hun skal av gårde på vingene. I bildetekster står det: Ekteparet Pedersen på besøk i Ny-Ålesund. Einar Sverre Pedersen og frue Ingrid Elisabeth Liljegren fra Alaska, våren 1970. De kom på besøk til Ny-Ålesund med fly. Bildet er tatt fra NTNF-stasjonen (ESRO-stasjonen) etter landing. Foto: Tor Killie.
Ved søk i Norsk Polarinstitutts bildearkiv på polare flygninger dukker noen bilder av en kvinne under vingen på et grønt og svart propellfly av typen…
- Denne artikkelen stod første gang på trykk i Fram Forum 2026
Bildet er fremkalt i juni 1970, og kvinnen i bildet er flygeren Ingrid Pedersen (født Liljegren) som i 1963 ble den første kvinne som førte et fly over Nordpolen. Dette gjorde hun sammen med sin mann Einar Sverre Pedersen i et fly av typen Cessna 205 som lød navnet «snow goose». Dårlig vær i forkant av turen førte til endring av startsted, og de skulle fly fra Fairbanks i stedet fra Point Barrow. Flyet var tungt lastet og det var nødvendig med gode værutsikter for turen, for ising på flyet betydde ytterligere vekt. Ingrid fikk instrukser om at hvis motoren skulle kutte ut rett etter start.
«Så må du senke snuten kraftig, sørge for å holde farten, og bare håpe at du treffer et noenlunde jevnt sted…». En rød brannbil sto i beredskap.
Flyet kom seg vel avgårde med Ingrid ved spakene og med kurs mot Nordpolen. Hennes mann sto for navigeringa som ikke var uproblematisk ved flygning nær den magnetiske nordpol som gir utslag og avvik på instrumentene. Av sikkehetsutstyr hadde de med seg svømmevester og en flåte om de måtte nødlande på sjøen eller i drivisen, og de har med en ekstra radio. De hadde også de varme jakkene plassert innenfor rekkevidde i flyet. Underveis fløy de over isøya T-3 ute i Polhavet hvor det var etablert en amerikansk forskningsstasjon med rullebane på det flere kvadratkilometer store isflaket. Da de passerte Nordpolen etter 17 timer i lufta sendte de følgene posisjonsrapport over radioen: «Resolute Bay, November Eight Three Five Seven Zulu, posisjon 90 grader nord, høyde 3000 fot. Over».
Så fortsatte flyturen til Stasjon Nord på Grønland hvor ekteparet ble tatt i mot med en overdådig middag sammen med nesten hele besetninga på 35 mann, – bare én mann manglet. Han hadde vært der i hele ti år, og var redd for kvinner fikk Ingrid beskjed om. Etter en god natts søvn gikk turen videre til Bodø, men de støter på tåke og det iser på vingene, flyet mister høyde. På den lavere høyden blir det plussgrader og islaget smelter, og de kommer seg fram til Bodø.
Ingrid og Einar Sverre Pedersen skulle siden etablere seg på Svalbard hvor Ingrid blant annet jobbet for selskapet Lufttransport, og tok blant annet oppdrag for Norsk Polarinstitutt.
