Miljøkomiteen under Antarkistraktaten var samlet 14.–18. juni 2021. Møtet var det tjuetredje i rekken. Gjennom uken ble en rekke saker for beskyttelse av det antarktiske miljøet diskutert, og Birgit Njåstad ved Norsk Polarinstitutt ble gjenvalgt for en ny toårsperiode som komiteens leder.
De årlige antarktistraktatmøtene (ATCM) og møtene i dens rådgivende miljøkomite (CEP) arrangeres av traktatpartene etter tur, og i år var det planlagt at møtene skulle avholdes i Paris, Frankrike i perioden 14.– 24. juni. På grunn av pandemien ble begge møtene lagt til en digital plattform.
Norge har ledet komiteen siden 2018, da Birgit Njåstad, leder for Antarktisprogrammet ved Norsk Polarinstitutt, ble valgt. På årets møte høstet hun mye ros for sitt arbeid som leder for komiteen, og ble gjenvalgt for to nye år. Norsk Polarinstitutt representerer Norge i Miljøkomiteen ved seksjonsleder Ellen Øseth (Norsk Polarinstitutt).
Tema for møtet var:
- Klimaendringenes påvirkning på miljøet i Antarktis, forvalting og økologisk stress
- Klimahandlingsplan
- Forvaltningsplaner, kulturminner og effekter av menneskelig aktivitet
- Marin arealforvaltning
- Antarctic Environments Portal – utvikling og drift
- Samordning av retningslinjer for å begrense negative miljøpåvirkninger
På årets møte var det en rekordlang rekke av arbeidsdokumenter som skulle behandles av komiteen, ikke minst fordi fjorårets møte ble avlyst på grunn av pandemien. Gjennom en skriftlig diskusjon på nett før møtet og muntlige diskusjoner i møteuken, diskuterte komiteen klimaendringenes påvirkning på miljøet i Antarktis, og hvordan den felles forvaltningen av kontinentet både kan bidra til å nå klimamålene og ta inn over seg klimaendringenes ekstra stress for økosystemene. Miljøkomiteen har en fast arbeidsgruppe for en klimahandlingsplan, som skal jobbe videre fram mot neste års møte med oppdateringer for komiteens arbeid. Medlemmene diskuterte et forslag til en mer ambisiøs handlingsplan, og Norge kommer til å være aktive i den videre prosessen for å få denne på plass til neste møte.
En annen viktig oppgave for komiteen er å behandle nye og reviderte forvaltningsplaner for spesielle verneområder, beskyttelse for viktige kulturminner og evaluere effekt av menneskelig aktivitet i Antarktis. Komiteen behandlet i år hele 26 forvaltningsplaner, hvorav de aller fleste ble anbefalt godkjent, mens noen blir lagt frem igjen neste år.
Et tema som i år, som tidligere år, genererte mye diskusjon i komiteen, var temaet marin arealforvaltning. Forvaltning av havet ressurser i Antarktis ivaretas av CCAMLR?. Det er likevel mange sammenhenger mellom økosystemer og miljøet på land og i havet, så komiteen jobber med en plan for hvordan sammenheng mellom beskyttelse av marine områder og områder på land skal ivaretas. Dette er en stor og vanskelig diskusjon for komiteen, og det var ikke mulig å finne en omforent tilnærming til dette på årets møte.
Antarctic Environments Portal er en portal med kvalitetssikrede, fagfellevurderte oppsummeringer av kunnskap forvaltningen har behov for. Norge var for noen år siden med på å utvikle denne portalen, og årets komitemøte ga sin fortsatte støtte til videre drift og utvikling av denne.
Siden Antarktis forvaltes i fellesskap med mange land, er samarbeid selve nøkkelen til suksess. Miljøkomiteen hadde flere saker til diskusjon som handlet om retningslinjer for hvordan man skal handtere utfordringer mest mulig likt fra alle land. Antarktis er et populært mål for turisme, spesielt gjennom cruise, og landene er enige om en rekke reguleringer og retningslinjer for å begrense negative miljøpåvirkninger fra slik virksomhet. Norsk Polarinstitutt er norsk myndighetsutøver innen miljøregelverket, og det er dermed vi som behandler meldinger om norsk aktivitet i Antarktis, inkludert turisme.
Miljøkomiteen
The Committee for Environmental Protection (CEP) er etablert i artikkel 11 i Miljøprotokollen. Komiteens mandat er å gi råd og formulere anbefalinger innen miljøområdet til Partene i Antarktistraktaten. Komiteen består av representanter fra Partene til Miljøprotokollen og møtes vanligvis en gang i året i forbindelse med ATCM (traktatsmøtet). Komiteen jobber etter en arbeidsplan med femårs horisont, og jobber med følgende høyt prioriterte miljøtemaer:
- Forvaltning av risiko assosiert med introduserte arter i Antarktis
- Forvaltning av miljøkonsekvenser av turisme og annen ikke-statlig aktivitet
- Kunnskap om og respons til miljøkonsekvenser av klimaendringer i den antarktiske regionen.
- Effektivisering av verneområdeforvaltningen og forbedring av den arealbaserte forvaltningen.
Etter hvert møte leverer komiteen en rapport til ATCM med råd og anbefalinger. Slike råd har ført til mange tiltak for å hindre at menneskelig aktivitet påvirker det antarktiske miljøet på en negativ måte.