En annerledes vår i forskningens tjeneste

Når våren er i anmarsj og sola tar sine første jafs av vinterens snø valfarter forskere fra inn- og utland til Ny-Ålesund Forskningsstasjon. Her oppe på 79 grader nord studerer de naturmiljøet i og rundt Norges og kanskje verdens mest undersøkte fjord, Kongsfjorden.

 

Naturen går sin gang

I år er ting annerledes også her. De fleste forskerne har uteblitt på grunn av koronapandemien. Men naturen går likevel sin vante gang.  Det livner til på fugleholmene, vinterisen smelter, isbreene kalver og den grønne marka trer frem som et frodig matfat for beitende dyr.

Rett utenfor husveggene i Ny-Ålesund ligger rådataene mer eller mindre foran øynene på folk. Det er bare å dra ut og forsyne seg, normalt sett.

 

Oppmykning av karantenereglene 

Men lite er normalt i disse koronatider. Svalbardsamfunnet er også påvirket av koronapandemien, selv om det så langt ikke er registrert noen smittede på øysamfunnet. Frem til 18. mai var regelen at alle som kom til Svalbard via flyplass, havn eller på annen måte, måtte i 10 dagers hjemmekarantene, primært i Longyearbyen. De som reiste videre til Ny-Ålesund måtte også i 10 dagers karantene, før de kunne omgås de andre beboerne og spise måltidene i fellessalen.

Fra kvelden 18. mai er regelen om hjemmekarantene opphevet på Svalbard, i første omgang for fastboende, deres familier og gjester fra fastlandet som reiser hit for jobb. 

Isolert 

Men nødvendige smitteverntiltak og rutiner må fortsatt være på plass. Ny-Ålesund-samfunnet er spesielt sårbar. Blir noen syke her kan viktige funksjoner stoppe oppe. Flyet går to til fire ganger i uka mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen, og er den eneste operative transportlinjen til omverden på denne tida av året.

Helge T. Markussen, som er stedlig leder for Norsk Polarinstitutt i Ny-Ålesund, er godt fornøyd med smitteverntiltakene, som styres av Kings Bay. Det trygger hverdagen til de om lag 50 personene som nå befinner seg på stedet. 

– Kings Bay gjør et godt arbeid for å hindre smitte og for at forskningsinstitusjonene til nå har kunnet gjennomføre tilnærmet normal aktivitet i Ny-Ålesund, med de ressursene av folk vi har her nå. Ingen er registrert smittet og vi satser på å holde det smittefritt med de tiltakene som praktiseres, sier Markussen.

Et yrende forskningslaboratorium

Den sjeldne blandingen av arktisk og atlantisk sjøvann og ferskvann, i tillegg til sedimenter som renner ut under isbreene, er en av de unike kvalitetene ved området som fører forskere fra mange land til Ny-Ålesund hver vår.

Dette skjer samtidig med at klimaet er blitt betydelig varmere på relativt kort tid, noe som gjør økosystemene på land og i havet spesielt interessant for forskere.

Flere av studiene i Ny-Ålesund inngår i korte og lange tidsserier som beskriver dyrelivet, vegetasjon, isbreer og endringer i havis og temperatur, noen av dem flere tiår tilbake.

 

Vil unngå hull i tidsserier

Vårens fravær av forskere gjør at noe forskningsaktivitet stopper opp, men ikke alt, takket være de fastboende.

De syv ansatte som arbeider ved Norsk Polarinstitutt i Ny-Ålesund bor på stedet. Herfra drifter de forskningsinstrumenter i området og bistår forskere med oppgaver knyttet til logistikk. Og nå som dagen må de trø ytterligere til, i forskningens øyemed. Det setter forskerne pris på.

– Jobben som logistikkfolkene gjør for forskerne er svært viktig av flere grunner, blant annet for at vi ikke skal få hull i tidsserier, sier isbreforsker Stephen Hudson fra Norsk Polarinstitutt, som sammen med forskerkollega Jean-Charles Gallet og glasiologistudent Emily Geyman, er blant de få forskerne som befinner seg i Ny-Ålesund denne våren.

Hudson, Gallet og Geyman bor alle til vanlig i Longyearbyen og trengte ikke være i karantene når de kom til Ny-Ålesund før påske.

Lange lyse dager

De siste ukene har forskerne jobbet lange dager utendørs for å samle inn data til egen forskning, men også til kolleger som ikke selv kan dra til Ny-Ålesund nå. De har fått mye støtte fra logistikkpersonellet her for å utføre arbeidet. Heldigvis er det vår, litt varmere temperaturer ute enn midtvinters og ikke minst lysere dager som gir gode arbeidsforhold fra tidlig morgen til seint på kveld.

– Vi har satt opp værstasjon på Kongsvegen, lastet ned værdata, samlet inn havisdata og utført arbeidet i det årlige massebalanseprosjektet på isbreer i nærområdet, så vi er godt i rute med mye av det planlagte arbeidet, forteller Hudson.

Teamet regner med at de fremover vil måtte steppe inn ytterligere i flere forskningsprosjekter dersom koronapandemien og ditto karantenereglene endrer seg eller trekker ut i tid. 

På tvers av fag

Den tradisjonelle overvåkingen av reinsdyr på Brøggerhalvøya, der Ny-Ålesund ligger,  påvirkes også av koronasituasjonen.

Reinsdyrtellingen startet allerede i 1978 med årlige tellinger i området, og siden den gangen har det ikke vært hull i tidsserien. I år kunne ikke hele forskerteamet som har spesialkompetanse på svalbardrein komme til Ny-Ålesund, men feltarbeidet med ditto datainnsamling ble likeført utført med støtte fra de lokale ressursene.

–  Jeg er veldig glad for at vi kunne gjøre reinsdyrarbeidet vårt likevel og dermed fikk vi berget den 42 år lange tidsserien med data på reinsdyrbestanden på Brøggerhalvøya. Mange takk til gjengen i Ny-Ålesund som var med å gjøre feltarbeidet mulig, sier reinsdyrforsker Åshild Ønvik Pedersen fra Norsk Polarinstitutt, som selv bor i Longyearbyen og kunne reiste til Ny-Ålesund for å være med i felt.

Donerte beskyttelsesutstyr 

Men de som holder til i Ny-Ålesund hjelper ikke bare forskerne. Isbreforsker Jean-Charles Gallet har donert beskyttelsesdrakter og forskjellige typer masker til sykepleieren i Ny-Ålesund. Dette er utstyr som vanligvis brukes for å samle inn snøprøver på en renest mulig måte.

– Jeg hadde en del ekstra drakter og kirurgiske masker som jeg ikke trenger i år, og da tenkte jeg at dette kan like gjerne sykepleieren bruke dersom han han behov for det fremover.

Gallet er ikke redd for å selv gå fri for utstyr.

– Vi er alle i en spesiell situasjon nå, og det er hyggelig å kunne bidra der man kan.