Fra karantene til forskning i isødet

I to uker har havisforsker Benjamin Lange fra Norsk Polarinstitutt oppholdt seg i isolasjon og karantene i havnebyen Bremerhaven i Tyskland i påvente av å seile nordover til Arktis med forskningsskipene RV Sonne og Maria S. Merian, i regi av tidenes største klimaforskningsprosjekt MOSAiC, ledet av Alfred Wegener-instituttet i Tyskland.

Den  tyske isbryteren RV Polarstern er hovedskipet i MOSAiC. I høst ble skipet fryst fast i isen nord for Sibir, for å drive med isen i ett år. Siden den gang har skipet drevet langt og befinner seg nå på Svalbard, se skipets posisjon her.

Fra Sibir til Svalbard

Mandag morgen kunne Lange forlate karantenetilværelsen og mønstre ombord i forskningsskipet som skal frakte han, kolleger fra andre institusjoner og mannskap nordover, der de skal møte Polarstern i Isfjorden på Svalbard.

I Isfjorden skal skipene foreta bytte av mannskap og forskere, i tillegg til lasting og lossing av gods, før Polarstern skal tilbake inn i isen, så arbeidet kan fortsette.

Tilsammen skal Lange være ombord på Polarstern i cirka to måneder, men med reisetid og karantene vil han være hjemmefra i nesten fire måneder. 

Forskningslandsby i isen

MOSAiC startet ekspedisjonen allerede i september da Polarstern og den russiske isbryteren Akademik Fedorov forlot Tromsø retning Laptevhavet nord for Sibir. Flere andre isbrytere, inklusive Kapitan Dranitsyn, deltar også i ekspedisjonen, da hovedsakelig for å bringe forsyninger. I tillegg er både helikoptre og fly tilknyttet ekspedisjonen, som har etablert en flytende arktisk «forskningslandsby» i isen.

Koronafri sone

Benjamin Lange er den eneste ansatte fra Polarinstituttet som nå drar ut på MOSAiC-tokt. Fra før har forskerkollega Dmitry Divine deltatt, men han kom hjem til Tromsø før påske etter tre måneder i isødet. 

Målet med MOSAiC-ekspedisjonen er å samle inn data fra hav, havis, atmosfære og økosystemet som skal bidra til å øke kunnskapen om klimaendringene som skjer i Polhavet.

Hovedforskningen foregår rundt Polarstern, og der skipet til en hver tid befinner seg. Langes arbeid skjer i regi av prosjektet HAVOC, som er tilknyttet MOSAiC, finansiert av Forskningsrådet og ledet av Norsk Polarinstitutt. 

Studerer dyrenes gjemmesteder

Langes forskning i HAVOC dreier seg om de fysiske og økologiske egenskapene til skrugarder og økosystemene i et stadig tynnere isdekke i Polhavet.

Skrugarder dannes ved at isflak kolliderer, bryter opp og presses over hverandre. Som oftest er dette tykk is og som kan egne seg som gjemmesteder for dyrene som lever her, som planteplankton, dyreplankton, polartorsk, ringsel, men også flere andre planter og dyr. I MOSAiC er det først og fremst plante- og dyreplankton i havet som er av interesse. 

Til bunns 

Skrugarder kan være opp til flere titalls meter i dybden, og er vanskelig å undersøke på grunn av tykkelsen. Lange har av den grunn med seg et avansert kamera til Polhavet som kan ta bilder av undersiden av havisen.

– Kameraet vil gi oss innsyn i de biofysiske egenskapene til bunnis-miljøet og gi oss  informasjon vi ellers ikke ville fått tak i, sier han. 

Hva skjer med skrugarder ?

Den globale oppvarmingen gjør at havisen i Polhavet gradvis forsvinner, og om få titalls år kan all havis her være nesten helt borte på sommeren.  Under ekspedisjonen skal betydningen av skrugarder, i takt med smeltende havis, studeres nærmere.  

– Skrugarder er havis som er blitt tykkere på grunn av isens bevegelse. Tykkere havis kan vare lengre under smelteperioder om sommeren enn tynnere is, og det er viktig å studere hvilken rolle skrugarder kommer til å spille for havisen fremover, understreker seksjonsleder og forsker Sebastian Gerland ved Norsk Polarinstitutt, som selv følger ekspedisjonen tett via kontoret i Tromsø.

Dagens klimamodeller har ikke klart helt å holde tritt med de raske endringene som skjer i Arktis. MOSAiC tar sikte på å bidra med forskning som kan gi bedre prognoser for klodens klima.

Fra ord til handling 

I likhet med innfrysningen av Polarinstituttets forrige forskningsskip Lance i 2015, i regi av N-ICE2015 prosjektet, er MOSAiC en utpreget tverrfaglig ekspedisjon, understreker Benjamin Lange.

– Hver forsker ombord på skipet bidrar til et kjernesett med målinger, som deretter brukes av alle MOSAiC-deltakerne. Dette betyr at alle må være involvert i prøvetaking og observasjoner for mange forskjellige prosjekter gjennom hele ekspedisjonen.

Lance ble fryst fast nord for Svalbard og driftet med isen i seks måneder. Siden den gang er mye forskning fra ekspedisjonen blitt publisert i en rekke vitenskapelige publikasjoner. 

Lange ser frem til å endelig komme seg ut i felt. Han har fulgt innfrysningen av Polarstern siden oktober, og har sett mengder av bilder ovenfra og under isen, animasjoner av havis og hørt historier fra deltakere om de svært dynamiske is- og værforholdene.

– Bilder og ord kan fortelle mye, men det gir ekstra innsyn å være i felt og se med egne øyner den storslagne forskningen som foregår i Polhavet. Jeg gleder meg til å komme meg ut på isflaket og begynne å jobbe med hendene.

Et privilegium

Han ser derimot mindre frem til å være nesten fire måneder borte fra familien.

– Jeg har vært lenge borte fra dem før under kortere ekspedisjoner, men fire måneder er veldig lang tid for både dem og meg. Men vi har tilgang til WhatsApp-meldinger mens vi er på skipet, og Polarinstituttet har gitt meg en satellittelefon så jeg vil ha jevnlig kontakt med familien i løpet av perioden, sier Lange som likevel ikke ville vært toktet foruten.

– MOSAiC er en mulighet du får bare en gang i livet, tror jeg, og det er et privilegium å delta i en slik ekspedisjon. Jeg føler meg heldig. Jeg tror også at kunnskapen som kommer ut av denne ekspedisjonen vil gi en bedre forståelse av vår verden og virkningene av klimaendringene.

Tidligere innfrysninger 

 Polarstern og RV Lance sine innfrysninger har visse likheter med den norske polfareren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen sine bragder da han og følget frøs skipet «Fram» ned i den drivende havisen nord i Sibir i 1893. Nansens ekspedisjon gjorde også en rekke observasjoner og målinger, i mindre målestokk og med datidens redskaper, men kunnskapen som ble samlet inn har siden vært til stor nytte for vitenskapen. 

Tverrfaglig og internasjonalt 

MOSAiC er et internasjonalt prosjekt med flere hundre involverte forskere fra mange land og institusjoner, som jobber på skift under selve toktet eller via kontorene sine rundt i landet.  Fra Norge deltar forskere fra blant annet Nansensenteret, NTNU, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt.

Forsker Mats Granskog leder Polarinstituttets deltakelse i MOSAiC gjennom prosjektet HAVOC, og i tillegg til Lange er kollegaene og forskerne Philipp Assmy, Agneta Fransson, Arild Sundfjord (programleder Polhavet), Dmitry Divine og forsker/seksjonsleder Sebastian Gerland involvert. 

Forsker Morven Muilwijk ved Universitetet i Bergen/Norsk Polarinstitutt deltar også i HAVOC, og blir med på toktet sammen med Lange, i tillegg til tre andre HAVOC samarbeidspartnere fra Universitetene i Tromsø, Bergen og Trondheim. 

—-

Artikler om MOSAiC på våre nettsider: 

Hjem fra tokt i isødet til snøfokk og koronapandemi (31.03.2020)

Leiter etter klimasvar i smeltende havis (28.11.2019) 

Polarstern fryses fast i isen for å samle klimadata i ett år (20.09.2019) 

Klar for eitt år i Polisen (19.09.2019)