Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
, ,

Nøkkelfunn fra ny rapport gir et dystert bilde av de raske klimaendringene som slår ned i Arktis.

Under åpningsdagen til konferansen Arctic Frontiers la AMAP frem sin ferske rapport, AMAP Arctic Climate Change Update 2024, om klima- og miljøtilstanden i Arktis.
 
Rapporten dokumenterer at Arktis har varmet opp tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet siden 1979. Rapporten forteller også hvordan disse endringene får globale konsekvenser.
 

TOK ORDET Havforsker Agneta Fransson (t.v.), direktør Camilla Brekke og havforsker Sebastian Gerland, deltok på lanseringen av den nye AMAP-rapporten. Alle tre holdt hver sine planlagte innlegg under lanseringa. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt

Klimakrise som krever umiddelbar handling

AMAP dokumenterer status, utvikling og effekter av menneskeskapt forurensning, havforsuring og klimaendringer i Arktis, og er en av seks arbeidsgrupper under Arktisk råd.
 
Med jevne mellomrom gir AMAP ut rapporter laget av ekspertgrupper som dekker forskjellige temaer. I rapportene sammenstilles resultater fra allerede publisert forskning og overvåkning i Arktis, og det er vanlig at forfatterne kommer også klare oppfordringer.
 
I rapporten som ble lagt frem i dag understreker ekspertene at klimaendringene må tas på alvor, både for å beskytte Arktis og for å bremse de globale konsekvensene. De mener at det vi står over en klimakrise som krever umiddelbar handling for å begrense konsekvensene for hele planeten.
 
Noen av hovedfunnene fra AMAP-rapporten:
 
  • Rask oppvarming: Arktis opplever en oppvarming som er tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, særlig i den kalde sesongen. Denne utviklingen driver smelting av havis, landis og permafrost.
  • Kryosfæren smelter: Det foregår et omfattende tap av kryosfæren, inkludert snødekke, landis, havis og permafrost.
  • Blir våtere: Arktis blir våtere, med mer nedbør som faller som regn i stedet for snø.
  • Havforsuring: Arktiske hav blir mer forsuret som respons på økt CO2-opptak, tap av havisdekke og oppvarming. Dette har negative konsekvenser for marint liv og arktiske urfolk.
  • Ekstreme hendelser: Økning i ekstreme hendelser, som stormer, hetebølger og skogbranner.
I mai i år skal rapporten presenteres for beslutningstakere ved ministermøtet i Arktisk råd.

Bidragsytere over år  

Havisforsker Sebastian Gerland og havforsker Agneta Fransson, begge fra Norsk Polarinstitutt, bidrar begge i rapporten. 
 
Norsk Polarinstitutt har over år vært aktiv i prosessene som leder frem til AMAPs rapporter, både som administrative koordinatorer, som faglige bidragsytere og i fagfellevurderinger av rapportene.
 
Rapporten inneholder åtte kapitler med hvert sitt tema.
 

HAVISEN KRYMPER Smeltesesongen har blitt lengre, mens frysesesongen har blitt kortere for den arktiske havisen, fortalte havforsker Sebastian Gerland. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Bruker havdata fra rigger i Framstredet 

Sebastian Gerland la frem hovedfunnene for kapittel fem som handler om kryosfæren. Kryosfæren er den frosne delen av jordoverflata, vann i fast form, med andre ord landis/isbreer, snødekke, tele, permafrost, havis og islagte innsjøer.  
 
I rapporten varsles det om raskere oppvarming og tap av havis frem mot 2100, noe som vil føre til større endringer for økosystemene.
 
Gerland fortalte blant annet at siden 1980 har den arktiske kryosfæren minket. Smeltesesongen har blitt lengre, mens frysesesongen har blitt kortere.
 
Havnivået stiger, og de største bidragene til stigningen er isbresmelting fra Grønland, Alaska og Canada. Isbreer i Arktis har taps ismasse hvert tiår siden 1970-tallet.
 
Store endringer i havisutbredelse skjedde rundt år 2007, et isregime som gikk fra tykk til tynn sommeris i Polhavet. En isfri arktisk sommer er anslått å skje innen midten av dette århundret.
 
Deler av forskningen som AMAP bygger på stammer fra en rigger som har ligget i Framstredet (havet mellom Svalbard og Grønland) siden tidlig 1990-tallet. Gerland har selv vært involvert i denne forskning. Han understreker at data fra riggene har spilt nøkkelroller i forståelsen av havisutviklingen i Arktis.

– Disse riggene har gitt oss lange tidsserier om havistykkelse og havisutbredelse fra dette området som gjør at vi med ganske stor sikkerhet kan si noe om utviklingen av isforholdene, sier Gerland.   

RAMMER ØKOSYSTEMER OG FOLK I ARKTIS Havforsuringen skjer mer enn to ganger raskere i Arktis enn i resten av verden, og truer det marine økosystemet så vel som folk som lever tett på de marine ressursene i Arktis, sier havforsker Agneta Fransson. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Havet blir surt  

Havforsker Agneta Fransson presenterte kapitlet om havforsuring. Hun har bidratt med havforsuringsresultater fra forskning i Polhavet (Arktis) og arktiske fjorder.
 
Havforsuring handler om den pågående reduksjonen i havvannets pH, forårsaket av økte konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren. Havforsuring skyldes utslipp av fossilt CO2 til atmosfæren. Store mengder av gassen blir oppløst i havvannet som karbonsyre og gjør havet surere.

De siste 200 årene har havene tatt opp store deler av den menneskeskapte CO2, og surhet i havoverflaten har økt på verdensbasis.

Kapitlet om havforsuring vektet at Polhavet fortsetter å forsures i urovekkende høyt tempo, og skjer mer enn to ganger raskere i Arktis enn i resten av verden. Havforsuringen rammer livet i havet, det påvirker også marine ressurser som er viktige for urfolk i Arktis, både som føde og levebrød. 

– I Arktis skjer det mer opptak av CO2 på grunn av minket isdekke og økt smeltevann fra havis og isbreer, samt andre prosesser som smelting av permafrost og erosjon som fører til at det blir mer organisk karbon, CO2 og metan i havet. Alt dette bidrar til havforsuring, forklarer Fransson.

SAMARBEID – Vi bør også samarbeide og forene krefter på tvers av fag og landegrenser, vi må tørre tenke store prosjekter der flere institusjoner og forskere kan trekke i samme retning, sa direktør Camilla Brekke (t.v.) under lanseringen av AMAP-rapporten. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt 

– Trekke i samme retning 

Under presentasjonen ble direktør Camilla Brekke fra polarinstituttet spurt fra møteleder hvordan et stort forskningsinstitutt som polarinstituttet, som arbeider både med temaer knyttet til Arktis og Antarktis, kan bidra til å løse de mest presserende problemene?

– Vi bør fullt ut bruke og utnytte allerede eksisterende nasjonal infrastruktur og forskningsstasjoner. Dette er enorme investeringer. Polarinstituttet har i vårt mandat å lede, være vertskap og drifte flere av disse; både i Arktis og i Antarktis. Vi ønsker å samarbeide og innkvartere andre nasjonale forskningsinstitusjoner til våre fasiliteter i nord og sør. Vi bør også samarbeide og forene krefter på tvers av fag og landegrenser, vi må tørre tenke store prosjekter der flere institusjoner og forskere kan trekke i samme retning.

Hun minnet om at det femte internasjonale polaråret 2032−2033, som nå er under planlegging, vil være et viktig rammeverk for å ta opp de mest presserende problemene.

– Gerland og  Fransson har nettopp gitt oss konkrete eksempler på forskningsområder som vi fremover kan forene oss om og utvikle videre.

Brekke understreket viktigheten av lange tidsserier, som både Fransson og Gerland bygger sin forskning på.

Relaterte innlegg

Del dette innlegget

Kontakt

Generelle henvendelser

post@npolar.no

Feil på eller innspill til nettsiden?

web@npolar.no

Infrastruktur

Nyttig

Aktivitet i Antarktis?

Meld inn
Oppdag nordområdene med The Arctic and beyondInternasjonale tilhørere fikk høre om det nye forskningssenteret COAT