Arktis og Antarktis er øde hav og isbelagte områder, langt unna de fleste av oss. Når havtemperaturene øker og issmeltingen skyter fart i polarområdene, kjenner vi imidlertid konsekvenser nettopp her du og jeg bor. Klima- og naturendringene kombinert med geopolitiske spenninger gjør polarområdene til hotspots. Her kommer polarforskningen inn, som verdifullt grunnlag for politiske beslutninger i polare spørsmål, skriver direktør Camilla Brekke.
Camilla Brekke fotografert i Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt
Av Camilla Brekke, direktør, Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt representerer stolte norske tradisjoner innen polarforskning, kartlegging og miljøforvaltning. Vitenskapelig aktivitet var i sin tid medvirkende til at Norge fikk råderetten over Svalbard gjennom Svalbardtraktaten. Vårt fremtidsrettede mandat er å styrke Norge som polarnasjon, hvor internasjonalt samarbeidet for bevaring av miljøet i både Arktis og Antarktis er sentralt i oppdraget. Dette krever målrettet innsats i en tid med både usikkerhet og behov for omstilling.
- Denne kronikken er også publisert i Nordnorsk debatt
I år er det 30 år siden Stortinget besluttet å flytte Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø. En beslutning som har hatt enorm betydning for instituttets utvikling, gjennom å forene det polarfaglige miljøet, men òg for Norge som polarnasjon. Oppdraget har imidlertid endret seg gjennom tidene.
Nye Arktis
Dagens geopolitiske situasjon er et spenningsfelt som kjennes godt i nordområdene og i Arktis. Da Stortinget fattet sitt vedtak om flytting var ivaretagelse av kontakten med russiske fagmiljøer en sentral del av vårt oppdrag. Nå er forholdet til Russland lagt på is. Mulighetene for å drive polarforskning gjennom tett samhandling med vår nabo i øst er kraftig redusert.
Internasjonal samhandling er et premiss for kvalitet i forskningen. Klima- og miljøforskningen blir skadelidende når den største arktiske staten ikke lenger kvalifiserer til samarbeid. Dermed må vi tenke nytt. Tettere samarbeid nasjonalt og sirkumpolart, med de øvrige arktiske statene og andre internasjonale partnere, samt mer bruk av teknologi for overvåking, datainnsamling og varsling kan være en del av løsningen.
Når polarinstituttet leverer vitenskapelig kunnskap og strategiske råd til norske myndigheter i polarspørsmål bidrar det til å fremme norske interesser og synlighet på Svalbard, i Polhavet, i de nordlige havområdene og i Antarktis. Hvor lenge krigen i Europa vil vare er usikkert, men vi vet at endringene vi ser i den sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer vårt oppdrag i nord.
Framtidens Polhav
Med sine seks tilstøtende kyststater ligger Polhavet både geografisk og geopolitisk sentralt i Arktis. I dag er det klimaendringene som opptar oss mest med tanke på Polhavet, og den særlig varme sommeren 2023 betraktes av mange som et forvarsel om hva som kommer.
Når sjøisen i Arktis reduseres får det følger for hele kloden. Konsekvensene av et mer åpent og blått Polhav sommerstid er grenseløse og internasjonale. Endringene har konsekvenser for økosystemer i havet og klimaendringer globalt. Samtidig påvirkes næringsutvikling, havrett og geopolitikk.
Med de drastiske naturendringene vi nå ser i Polhavet kan et tett nasjonalt og internasjonalt samarbeid om forvaltningsrettet forskning bidra til å legge grunnlag for stabilitet i nordområdene. Norsk Polarinstitutt er klare til å bidra i en styrket satsing i Polhavet, sammen med en rekke andre forskningsutøvende institusjoner i Norge.
Fugleforsker i arbeid i fjellene ved Tor feltstasjon i Dronning Maud Land. Foto: Trine Lise S. Helgerud / Norsk Polarinstitutt
Game changer
Norge er én av flere stater med territorialkrav i Antarktis. Gjennom Antarktistraktaten sikres is- og landområder omkring Sørpolen som et naturreservat, viet fredelige og vitenskapelige formål. Polarinstituttets forskning og internasjonale samarbeid i sør bidrar til stabilitet og forutsigbarhet.
Nylig besluttet regjeringen å bygge ny forskningsstasjon i Dronning Maud Land. Dette er svært godt nytt for Antarktisforskningen, og våre forpliktelser i traktatsamarbeidet. Nye Troll blir en game changer for norsk aktivitet i Antarktis. Heller ikke Øst-Antarktis skånes for klimaendringer, og når våre forskere i november reiser ut på Fimbulisen for å hente inn data fra en av de lengste tidsseriene i sør, skjer det fra en stasjon som for lengst har gått ut på dato. Nye Troll kan huse inn til 20 forskere på samme tid. Et tidsskille for Norsk Polarinstitutt, men og samlet for Norges deltakelse i det internasjonale forskningssamarbeidet i sør. Satsingen styrker også vårt samarbeid med MET, NILU og KSAT; sistnevnte har hovedkontor i Tromsø og driver blant annet satellittbasert miljøovervåking fra Troll i Dronning Maud Land.
Polarinstituttet skal utvikle og forvalte nye Troll, men også være en driver for økt norsk interesse for antarktisforskningen.
Neste generasjon polarforskere
Norsk Polarinstitutt er i seg selv en premissleverandør for polarforskningen nasjonalt, med vårt ansvar knyttet til en betydelig forskningsinfrastruktur, hvor Norges forskningsstasjon i Ny-Ålesund, Troll-stasjonen i Dronning Maud land og forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» er gode eksempler på dette.
Dette ansvaret utøver vi ikke alene, men i samspill med flere andre aktører. Vi har blant annet et nært samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Havforskningsinstituttet rundt driften av «Kronprins Haakon». Det er imidlertid flere områder vi bør samarbeide om.
For at Norge også i fortsettelsen skal hevde seg som ledestjerne internasjonalt innen miljøforvaltning og polarforskning, er det ett premiss som trumfer det aller meste: tilgangen på neste generasjon polarforskere. Her har universitet- og høyskolesektoren en jobb å gjøre, sammen med blant andre Norsk Polarinstitutt. Som direktør for polarinstituttet er jeg opptatt av fremtidsblikket. Det innebærer blant annet et ønske om tettere samarbeid med universitetene om rekruttering til polarforskningen.
Norsk Polarinstitutt setter oss som mål å levere et solid kunnskapsgrunnlag som bidrag til at vi nasjonalt skal kunne nå våre klima- og miljøpolitiske mål i polarområdene. Utfordringene står i kø, men det gjør også mulighetene.
