Mildvær setter viktig feltforskning på vent

FRAM MED PARAPLYEN Den uvanlig milde vinteren i Ny-Ålesund byr på våte utfordringer for forskergruppene. Fra venstre: forsker Elisabeth Isaksson, sikkerhetsansvarlig Dagmara Wojtanowicz, forsker Jack Kohler, ingeniørene Ceslav Czyz og Yannick Kern, feltassistent Steinar Rorgemoen og forsker Jean‑Charles Gallet, alle fra polarinstituttet. Foto: Fieke Rader / Norsk Polarinstitutt

Rask snøsmelting og vannmettet underlag gjør det vanskelig, og tidvis umulig, å gjennomføre planlagt feltarbeid på isbreene rundt forskningsbyen som ligger på den nordvestlige delen av øya Spitsbergen på Svalbard.

– Vi skulle vært ute og målt snømengder på breene nå, men sitter i praksis værfast. Ikke på grunn av uvær, men på grunn av mildvær, regn og store mengder vann under snøen, sier seniorforsker og glasiolog Jack Kohler ved Norsk Polarinstitutt.

Ferske bilder fra felt, tatt av forskningskoordinator Fieke Rader som bor og arbeider på stedet, viser våt snø, rennende smeltevann og krevende forhold i området rundt Ny-Ålesund. Både isbreforskere og reinsdyrforskere er rammet av situasjonen.

GODE GAMLE DAGER…Isbreforskerne Jack Kohler (t.h.) og Emily Geyman i arbeid på Holtedahlfonna ved Ny-Ålesund, en snørik vår i 2021. Forhold som dette er blitt stadig sjeldnere i takt med et varmere klima. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Langsiktig breovervåking forsinkes

Det glasiologiske feltarbeidet inngår i Norsk Polarinstitutts langsiktige overvåkingsprogram for isbreer på Svalbard. Siden begynnelsen av april har ett av instituttets feltlag vært i gang med å måle snøakkumulasjon, snødybde og isbevegelse, grave snøgroper, ta iskjerner og kontrollere måleutstyr på breene. Dataene gir avgjørende kunnskap om hvor mye snø som har samlet seg gjennom vinteren, et helt nødvendig grunnlag for å beregne breenes massebalanse.

– Dette er helt grunnleggende data for å forstå hvordan breene responderer på klimaendringer. Når vi blir forsinket nå, får det konsekvenser for hele måleserien, sier Kohler.

BREENE TAPER KAMPEN Overvåking av isbreenes massebalanse er krevende, kostbart og logistisk utfordrende, men avgjørende for å forstå framtidige klimaendringer. Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt 

Mildere vintre blir stadig vanligere

Ifølge Kohler er situasjonen ikke unik for denne våren.

– De siste årene har det skjedd flere ganger at vi har blitt sittende værfast i opptil en uke på grunn av regn og plussgrader midt på vinteren. Og selv når regnet gir seg, må vi vente flere dager før forholdene fryser til igjen og det er trygt å ferdes med snøscooter, sier han.

Han peker på at dette henger tett sammen med global oppvarming.

– Oppvarmingen i Arktis går langt raskere enn det globale gjennomsnittet. Vi ser det i temperaturene, i mindre sjøis og direkte i hvordan feltarbeidet vårt blir påvirket, sier Kohler.

RAMMER BREDT Våt snø, rennende smeltevann og krevende forhold i området rundt Ny-Ålesund påvirker både isbreforskere og reinsdyrforskere som er på plass i forskningsbyen for å samle inn data til de lange tidsseriene. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Kan bli nødt til å stanse feltarbeidet

Mildværet gjør eldre ferdselsruter til breene ubrukelige og forsterker de vanlige utfordringene med ferdsel om våren. Stadig flere vinterperioder med regn fører til vannmettet snø, åpne elver og ustabile forhold tidlig på året. Det gjør snøscootertransport fra Ny-Ålesund til breene stadig mer krevende.

– Dersom snøforholdene forverres ytterligere, kan vi i verste fall bli nødt til å avbryte deler av feltarbeidet, sier Kohler.

FORSKNINGSSENTRUM Ny-Ålesund og Kongsfjorden-området er vanligvis et travelt knutepunkt for forskning på senvinteren og våren. I år har det uvanlig milde været skapt store utfordringer for forskerne. Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt 

Lange tidsserier under press

Norsk Polarinstitutt overvåker flere breer i området rundt Ny-Ålesund, blant annet Austre Brøggerbreen og Midtre Lovénbreen. Måleseriene her strekker seg tilbake til slutten av 1960-tallet og er blant de lengste i Arktis. Instituttet følger også utviklingen på isbreen Kongsvegen (siden 1987) og breene Kronebreen/Holtedahlfonna (siden 2004), i tillegg til snødekket rundt Brøggerhalvøya og innholdet av sot i snøen.

– Slike lange tidsserier er helt avgjørende for å kunne forstå klimaendringer over tid, sier isbreforsker Elisabeth Isaksson ved Norsk Polarinstitutt, som også har deltatt i årets feltarbeid.

– For oss som har jobbet i Ny-Ålesund i flere tiår, er disse endringene dramatiske å være vitne til, legger hun til.

SMÅ, MEN VIKTIGE Smeltevann fra Svalbards isbreer bidrar direkte til global havnivåstigning, med konsekvenser som strekker seg langt utover Arktis. Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt 

Konsekvenser langt utenfor Arktis

Overvåking av breenes massebalanse er både arbeidskrevende, kostbart og logistisk utfordrende, men helt avgjørende for å forstå framtidige klimaendringer. Klimamodeller viser at breene på Svalbard vil fortsette å miste masse i et stadig raskere tempo, rundt fire til sju ganger raskere enn det historiske målinger av smelting og tilvekst har vist.

Smeltevann fra breene bidrar direkte til global havnivåstigning, med konsekvenser langt utover Arktis. I dag står de såkalte «små breene», alle breer utenfor Grønland og Antarktis, for om lag en fjerdedel av den observerte havnivåstigningen globalt.

–  Det er nettopp derfor denne typen overvåking er så viktig. Men nå ser vi at klimaendringene ikke bare påvirker det vi forsker på, de påvirker også muligheten til å utføre forskningen, sier Isaksson.