Frå fuglefjellet i Dronning Maud Land har forskarar oppdaga at to nært beslekta artar, antarktispetrell og snøpetrell, søkjer mat i ulike havområde. Slik kan dei leve side om side utan sterk konkurranse.

ANTARKTISPETRELL Ved fjellet Svarthamaren i Dronning Maud Land finst verdas største bestand av antarktispetrell med nærare 250 000 hekkande par. På biletet ser vi ein av dei. Foto: Joanna Sulich / Norsk Polarinstitutt

Ein ny studie frå fuglefjellet i Svarthamaren i Dronning Maud Land viser at to nært beslekta sjøfuglar, antarktispetrell og snøpetrell, brukar ulike havområde når dei leitar etter mat. Funna gir ny innsikt i korleis artar kan leve side om side utan sterk konkurranse, og kan få betydning for utforminga av framtidige marine verneområde i Sørishavet i Antarktis.

Studien er leia av Gildwin Philippot og Sébastien Descamps ved Norsk Polarinstitutt, og er den første som har sporat snøpetrellar frå Svarthamaren ved hjelp av GPS. Arbeidet inngjekk i Philippot si masteroppgåve (2022–2024), og gir ny kunnskap om korleis sjøfugl brukar havområda.

VÊRHARDT Forskaren Sébastien Descamps under arbeid i fuglefjellet på innlandet av Dronning Maud Land. Foto: Sébastien Descamps / Norsk Polarinstitutt

Tydeleg geografisk oppdeling

Forskarane følgde hekkande fuglar frå ein stor koloni ved hjelp av små GPS-loggarar. Resultata viser at artane har ei tydeleg oppdeling når dei jaktar etter mat.

Antarktispetrellane flaug hovudsakleg nordaust for kolonien og legg bak seg lengre og raskare turar. Snøpetrellane heldt seg derimot lenger vest, nærare kysten. Overlappinga mellom beiteområda til artane var i gjennomsnitt mindre enn 15 prosent.

– Dette er eit klart døme på at nært beslekta artar kan unngå konkurranse ved å dele leveområda mellom seg, seier forskar Sebastien Descamps.

SØRISHAVET Sørishavet omkransar det antarktiske kontinentet og er eitt av dei minst utforska havområda i verda. Det blir òg rekna som eit av dei siste «stille» hava, der lydlandskapet framleis er dominert av naturlege lydar frå dyr og vêr, ikkje frå trafikk og industri. Foto: Rudi Caeyers / Norsk Polarinstitutt 

Avhengige av havis

Studien viser òg at snøpetrellen er sterkare knytt til havis enn antarktispetrellen. Snøpetrellar jaktar oftare i område med is og nær iskanten, medan antarktispetrellar i større grad nyttar ope hav.

Denne skilnaden kan skuldast variasjonar i kroppsstorleik og flygeevne. Antarktispetrellen er større og kan fly raskare og lengre, noko som gir tilgang til større havområde, forklarer Descamps.

HEKKEOMRÅDE Ein snøpetrell i låg flukt over ein liten kant på fjellet Trollhaugen over Troll forskingsstasjon i Dronning Maud Land. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Møter klimaendringar

Forskarane bak studien peikar på at slike skilnader kan få konsekvensar i ei tid med raske klimaendringar. Mindre havis i Antarktis kan særleg råke artar som er avhengige av is, som snøpetrellen.

Studien vår tyder på at snøpetrellar er meir sårbare for tap av havis enn antarktispetrellar, seier Gildwin Philippot.

Vidare overvaking av antarktis- og snøpetrell er nødvendig for å stadfeste om tap av havis vil få ulike konsekvensar for dei to artane.

LANGE TIDSSERIAR Båsbolken (nunatak/fjell) bak. Frå forskingsstasjonen Troll og feltstasjonen Tor i Dronning Maud Land går fugleforskingsprosjekt føre seg med lange tidsseriar og systematisk overvaking av antarktispetrell, snøpetrell og sørjo. Foto: Joanna Sulich / Norsk Polarinstitutt

Vern av Sørishavet

Funna kan bli viktige i arbeidet med å etablere marine verneområde (MPA) i Antarktis. Forvaltning av slike område krev detaljert kunnskap om kvar artar oppheld seg, og kva habitat dei er avhengige av.

Studier som dette er avgjerande for å identifisere viktige område for sjøfugl. Dei understrekar behovet for vidare overvaking og forsking for å forstå korleis artane vil reagere på framtidige miljøendringar, seier Descamps.

SÅRBAR Hekkesuksessen til snøpetrellar er sterkt avhengig av klimaet. Ekstreme snøstormar og oversvømde fjellsider kan øydelegge hekkinga, noko forskarar har observert i enkelte sesongar. Foto: Sébastien Descamps / Norsk Polarinstitutt

Scroll to top