Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
, , , , , ,

Den legendariske polarlomvien «Blue DD1», kjent som verdens eldste hekkende av sitt slag, kan være død. For første gang på flere tiår har forskerne på Bjørnøya ikke sett den trofaste fuglen vende tilbake til sin faste plass i fuglefjellet.

TOM RUGEPLASS I flere tiår vendte Blue DD1 trofast tilbake til samme fjellhylle på Bjørnøya. Den gode reirplassen høyt oppe i fjellveggen kom med årene, godt skjermet av en solid steinblokk, og ikke lett tilgjengelig for rev og polarmåke på matjakt. Nå står plassen tom. Foto: Jessica Cook / Arktisk råd 

Fraværet etterlater et merkbart tomrom blant forskerne, som nok en sesong er på plass på Bjørnøya for å studere fuglelivet. Selv om det fortsatt er tidlig i sesongen, gir utviklingen grunn til bekymring.

– Når han ikke er observert så langt, så kan det tyde på at han ikke overlevde vinteren, sier sjøfuglforsker Hallvard Strøm ved Norsk Polarinstitutt. Han understreker samtidig at håpet om at fuglen dukker opp senere i sommer ennå ikke er ute.

BEDAGELIG VETERAN Blue DD1 (innringet) fremsto roligere og mer selvsikker enn sine yngre artsfrender. Dette bildet ble tatt sommeren 2025. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt

En rekordholder mot alle odds

Blue, også kjent som Blue DD1, var allerede voksen da han ble ringmerket med navn og nummer i fuglefjellene på Bjørnøya i 1991. Da var han trolig minst fire år gammel, sannsynligvis mer. Med en anslått alder på godt over 40 år, er han mer enn dobbelt så gammel som det som er vanlig for polarlomvier. De fleste lever rundt 15 år, dersom de er heldige.
 
I flere tiår har Blue trofast returnert til samme fjellhylle på Bjørnøya, år etter år, og blitt et symbol på utholdenhet i det barske arktiske miljøet. Hadde han dukket opp også i år, ville han trolig fortsatt hatt verdensrekorden.
 
– Sjansen for at han skulle komme tilbake har blitt mindre for hvert år. Men likevel har han overrasket oss gang på gang, sier Strøm.

SAVNER VETERANEN Blue DD1 ville trolig fortsatt hatt verdensrekorden om han hadde dukket opp på fjellhylla i år. Fugleforsker Hallvard Strøm savner veteranen, og tar seg stadig i å speide etter ham, i håp om at han bare er sent ute denne sesongen. Foto: Jessica Cook / Arktisk råd 

Et liv preget av erfaring og flaks

Forskerne mener Blues høye alder er resultat av en sjelden kombinasjon av gode egenskaper.
 
– Det handler trolig om flaks, erfaring og ikke minst en svært god hekkeplass, forklarer Strøm.

«ID-KORTET» Forskerne har fulgt Blue DD1 siden han ble ringmerket for aller første gang i 1991, da var han trolig minst fire år gammel. Siste registreringer er fra sommeren 2025. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt 

Reirplassen hans høyt oppe i fjellveggen ga god beskyttelse mot rovdyr som fjellrev og polarmåke. Slike attraktive plasser er ofte forbeholdt de mest erfarne fuglene, som har kjempet seg til dem over tid.
 
Blue har mest sannsynlig også vært en effektiv jeger. Polarlomvier lever av fisk og krepsdyr, og kan dykke ned til rundt 100 meters dyp for å finne mat. Et variert kosthold kan ha bidratt til hans lange liv.

«KONA» ER PÅ PLASS Rett ved Blue DD1 sin tomme reirplass sitter partneren hans, AT1, også hun ringmerket. De to har trolig holdt sammen i mange år. Polarlomvier er trofaste og bytter som regel ikke make før en av dem dør. Med sitt lange liv har Blue sannsynligvis overlevd flere partnere, og fått nye underveis. Foto: Jessica Cook / Arktisk råd 

Stamfar til mange 

Gjennom årene har det blitt en tradisjon for forskerne å lete etter Blue blant de tusenvis av polarlomvier som samles i fuglefjellene hver vår. Han har vært en kjent og kjær skikkelse i overvåkingsarbeidet, og har sammen med sine artsfrender gitt verdifull innsikt i artens liv og overlevelse.         
 
Som en trofast hekkefugl har han sannsynligvis fått mange avkom, selv om livet til sjøs er hardt og få unger overlever til voksen alder.
 
– Det er stor sannsynlighet for at flere  av etterkommerne hans fortsatt finnes i kolonien, sier Strøm.

HARDE VINTERE Det kan være flere grunner til at Blue ikke dukket opp på Bjørnøya i år. Høy alder kan ha spilt inn, men også stadig tøffere vintre med endringer i havtemperatur og mattilgang i overvintringsområdene, særlig nord for Island og rundt Grønland. Foto: Jessica Cook / Arktisk råd

Krevende overvintring

Hva som har skjedd med Blue, vet forskerne ikke sikkert. Men Hallvard Strøm peker på flere mulige forklaringer.
 
De siste årene har polarlomviene hatt økende utfordringer med å overleve vinteren. Endringer i havtemperatur og tilgang på mat i overvintringsområdene, særlig nord for Island og rundt Grønland  har gjort forholdene vanskeligere.
 
– Varme vintre gir dårligere overlevelse for fuglene fra Bjørnøya, mens kalde vintre gir bedre forhold, forklarer Strøm.
 
Samtidig spiller alder en naturlig rolle.
 
– Selv for en fugl som har klart seg mot alle odds, kommer det et punkt der livet tar slutt. I  tillegg driver både kanadiere, grønlendere og islendinger jakt på polarlomvi i overvintringsområdene, noe som heller ikke bidrar til bedre overlevelse for fuglene som overvintrer i disse områdene.

TREKKRUTA  Kartet viser en tidligere trekkrute og vinterområdet til Blue DD1,henholdsvis for årene 2012-2013, 2017-2018 og 2019-2020. Kart: Norsk Polarinstitutt 

Rødlista fugl

Historien om Blue er også en fortelling om et Arktis i endring. Klimaoppvarmingen skjer raskere her enn i resten av verden, og påvirker hele økosystemet.
 
 
Polarlomvien er allerede oppført på den norske rødlista, og bestanden har gått kraftig tilbake de siste tiårene. Mindre tilgang på næringsrik fisk og økende konkurranse fra arter som trekker nordover i varmere hav, gjør situasjonen vanskelig.

VIL FORSTÅ ENDRINGENE Hver sommer hekker flere hundre tusen sjøfuglpar på Bjørnøya. Overvåkningen, som startet på 1980-tallet med de vanligste artene lomvi, polarlomvi, krykkje, havhest og polarmåke, er siden utvidet for å forstå endringene i fuglesamfunnet. Her måler forskere en fugl før den slippes fri. Foto: Jessica Cook / Arktisk råd

Et stille farvel?

Selv om det fortsatt finnes et håp om at veteranen kan dukke opp, er utsiktene usikre. Dersom Blue faktisk er borte, er det en mager trøst at historien hans likevel lever videre. Det markerer slutten på en helt spesiell fortelling i Arktis, om en relativt liten fugl som trosset både tid og naturens harde vilkår.
 
– Arven hans lever videre i de mange fuglene som sannsynligvis stammer fra ham, sier Hallvard Strøm direkte fra det yrende fuglefjellet.

TELLER OG REGISTRERER Forskere teller og registrerer lomvi og polarlomvi på «Loggerhylla» på Bjørnøya. Ved hjelp av en stang løfter de forsiktig på fuglene for å sjekke om de ruger på egg eller om egget er klekt. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

De kommende ukene vil forskerne fortsette feltarbeidet på Bjørnøya med overvåking og prøvetaking av sjøfugl. Øya huser flere hundre tusen hekkende par hver sommer, og i år er det 40 år siden Norsk Polarinstitutt startet det systematiske overvåkingsarbeidet her. Strøm har selv deltatt i 29 av sesongene.
 
Midt i travle dager i felt vil han likevel fortsette å speide utover fjellveggen, i håp om å få et glimt av den aldrende rekordholderen som gjennom flere tiår vendte trofast hjem til fjellhylla på Bjørnøya.

ARVEN LEVER VIDERE Håpet lever om at veteranen Blue kan dukke opp igjen, men utsiktene er usikre. Dersom Blue er borte, markerer det slutten på en helt spesiell historie om en liten fugl som trosset både tid og naturens harde vilkår. – Arven hans lever videre i de mange fuglene som trolig stammer fra ham, sier Hallvard Strøm. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

BLUE DD1 i forgrunnen, på sin faste rugeplass, sommeren 2025. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Relaterte innlegg

Del dette innlegget

Kontakt

Tekniske feil på nettsiden?

web@npolar.no

Henvendelser

post@npolar.no

Infrastruktur

Nyttig

Aktivitet i Antarktis?

Meld inn
Skal samle forsknings-Norge om fremtidens Polhav
Scroll to top