Sommerens polhavstokt har nådd sitt vestligste punkt. FF Kronprins Haakon befinner seg nå omtrent halvveis mellom Nordpolen og nordkysten av Canada.
Besetningen har dermed nådd flere viktige milepæler for toktet, som er en del av Polhavet 2050 og som ledes av Norsk Polarinstitutt. Ved å komme så langt vest kan forskerne nå sikre prøver fra områdene Makarovbassenget og Lomonosovryggen, samtidig som de for første gang har kommet hele veien over den transpolare havstrømmen.
– Tidligere har vi bare kunnet studere den østlige kanten av strømmen. Nå kan vi undersøke hele utstrekningen og få et langt bedre bilde av transporten gjennom Polhavet, sier toktleder og forsker ved Norsk Polarinstitutt, Paul Dodd.
Dersom alt går etter planen, vil forskerne sitte igjen med et høyoppløselig datasett som dekker tre av de viktigste bassengene i Polhavet, nemlig Makarov-, Amundsen- og Nansenbassenget.

Paul Dodd er toktleder og forsker ved Norsk Polarinstitutt. Her er han i Longyearbyen rett før toktet startet tidligere i sommer. Foto: Ingrid Ballari Nilssen / UNIS
Prioriterer prøvetaking
Opprinnelig var planen å seile ytterligere 50–100 kilometer vestover. Store flak med flerårsis, høyt istrykk og dårlig sikt gjorde imidlertid framdriften for langsom. Ifølge toktleder Paul Dodd valgte de derfor å snu tidligere enn planlagt.
– Vi kunne trolig ha kommet oss gjennom den planlagte ruten dersom vi hadde brukt mer tid. Men vi vurderte at det var viktigere å sikre alle målingene vi har planlagt enn å bruke tid på å presse oss lenger vest, sier Dodd.
Nå går ferden videre østover ca 1200 kilometer mot nordkysten av Svalbard. På veien skal de stoppe omtrent hver 20. kilometer for å ta prøver fra atmosfæren, snøen, sjøisen, havet og havbunnen.
Krevende forhold
Det er en sammensatt gruppe forskere fra ulike fagdisipliner som samler inn prøvene. De undersøker blant annet livet i og under sjøisen, de fysiske og biogeokjemiske prosessene i havsøylen, organismene i vannmassene og livet på havbunnen.
Arbeidet foregår i et krevende miljø med omfattende flerårsis. Toktet er planlagt slik at forskerne skal følge drivisen gjennom det sentrale Polhavet, men hvor mye av programmet som lar seg gjennomføre, avhenger til syvende og sist av vær- og isforholdene.
– Så langt går det veldig bra, sier Dodd.

Polhavet 2050 er et nasjonalt forskningsprogram med 18 partnerinstitusjoner fra hele Norge. Under Arendalsuka diskuterte representanter fra konsortiet om vi er klare for et åpent polhav. Fra venstre i panelet: Statssekretær Astrid Bergmål fra UD, Kenneth Ruud fra FFI, Geir Huse fra Havforskningsinstituttet, Tore Henriksen fra UiT og Arild Sundfjord fra Norsk Polarinstitutt. Foto: Kjetil Rydland / UiT/ Polhavet 2050
Polhavet 2050
- Samler 18 norske forskningsinstitusjoner i et tiårig samarbeid for å skaffe ny kunnskap om et polhav i endring.
- Målet er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidig forvaltning av Arktis.
- Les mer om forskningsprogrammet her
