Sebastian Gerland inn i arbeidet med ny FN-rapport

– Jeg synes det er kjempespennende og en ære å bli invitert, sier Sebastian Gerland som er havisforsker ved Norsk Polarinstitutt.

«The Intergovernmental Panel on Climate Change» (IPCC) er FNs organ for å vurdere vitenskapen knyttet til klimaendringer, og panelet har siden 1990 utarbeidet seks omfattende hovedrapporter om klimaet og en rekke spesialrapporter med utvalgte temaer. Den forrige hovedrapporten kom i 2021–22, og arbeidet med den sjuende hovedrapporten er nå i gang. IPCC-rapportene gir en oppdatert oversikt over den samlede globale kunnskapen om klimaendringer.

Rekruttert etter behov for ekspertise

Alle forskere kan i utgangspunktet søke om å bidra til IPCC-arbeidet, men det er få som slipper gjennom nåløyet. I Sebastian Gerlands tilfelle kom invitasjonen etter at behovet for hans spesifikke kompetanse ble tydelig.

– Jeg søkte opprinnelig om å få delta, men kom i første omgang ikke med. De som velger ut deltakerne så imidlertid at de trenger noe mer av den ekspertisen jeg har, og de gikk tilbake til søkerlisten og inviterte meg, forteller Gerland.

IPCC legger vekt på global representasjon og faglig bredde i sine forfattergrupper. Arbeidet organiseres i tre arbeidsgrupper, og Gerland skal bidra i gruppa som vurderer de fysiske klimaendringene.

– Endringer i havisen og konsekvensene av dem, kombinert med utviklingen av nye metoder for observasjon, data- og prøvetaking, gjør havisen i polarområdene til et spennende og aktuelt forskningsfelt, sier Gerland.

Sebastian Gerland var forfatter også på den forrige rapporten som kom fra IPCC, i 2021–22. Foto: Karine Nigar Aarskog / Norsk Polarinstitutt

Tre år med intensivt arbeid

Arbeidet med rapporten strekker seg over flere år og består av en omfattende skrive- og revisjonsprosess. Rapporten om de fysiske klimaendringene skal etter planen være ferdig i 2028.

– Det er en treårig prosess med flere utkast som blir fagfellevurdert. Forfattergruppene må svare på hver eneste kommentar som kommer fra fagfeller, sier Gerland.

Hvert kapittel ledes av egne kapittelledere, mens hovedforfattere og andre bidragsytere samarbeider tett. Prosessen innebærer både skriving, diskusjon og kvalitetssikring.

– Forfattergruppa jobber sammen med å utvikle hvert kapittel og etter hvert med å forbedre innholdet trinn for trinn, forklarer Gerland.

Viktig for politikk og forskning

IPCC-rapportene regnes som det viktigste kunnskapsgrunnlaget for klimabeslutninger globalt, og brukes i både politikk og forskning.

– Rapportene gir en slags status for hvor vi står, og sier noe om sannsynligheten for ulike typer endringer. De brukes mye i vitenskapelige artikler, og også i beslutningsprosesser, sier Gerland.

Han legger til at rapportene også er noe av det mest synlige klimaforskningen leverer til offentligheten.

– Jeg har inntrykk av at IPCC-rapportene tas på alvor og får stor oppmerksomhet når de publiseres, sier Gerland.

Les også: Norske forskarar med i hovedrapport frå FNs klimapanel

Gir faglig utbytte

I tillegg til betydningen for samfunnet, peker Gerland på den faglige gevinsten ved å delta i arbeidet. Han har allerede erfaring med dette arbeidet, som en av forfatterne på den forrige rapporten fra IPCC.

– Det er veldig gøy å jobbe med forskere fra hele verden. Man får utvidet horisonten og ser sitt eget arbeid i en større sammenheng. Man lærer masse, både om klimaprosesser og om hvordan man spisser og formidler kunnskap på en presis måte, sier Gerland.

– Det å møtes og diskutere vitenskap sammen, og se hvordan det til slutt blir til en del av rapporten, er veldig givende, avslutter han.