Klimaet i Arktis er i rask endring, noe som ikke minst kommer til uttrykk gjennom at havisen forsvinner. Dette er et globalt problem som krever internasjonal innsats. Her beskriver vi et initiativ for å møte denne utfordringen: INTERAAC-prosjektet.
Av: Wenkai Guo og Jack Landy // UiT Norges arktiske universitet, Shiming Xu // Tsinghua-universitetet, Kina og Sebastian Gerland // Norsk Polarinstitutt
INTERAAC-prosjektet (air-snow-ice-ocea INTERactions transforming Atlantic Arctic Climate) er et samarbeidsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd og Kinas departement for vitenskap og teknologi. Prosjektet samler partnere fra de to landene: UiT Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt (NPI), begge i Tromsø; Tsinghua-universitetet og det kinesiske akademi for meteorologiske vitenskaper (CAMS), begge i Beijing; og det kinesiske polarforskningsinstituttet PRIC i Shanghai. Sammen håper de å kunne fremskaffe viktig ny kunnskap om endringene i det arktiske miljøet.
Målet med prosjektet er å beskrive endringene i havisen i den atlantiske sektoren av Arktis – en viktig regulator av det regionale klimasystemet – gjennom de siste tre tiårene. Det vil de gjøre ved å bruke jordobservasjonsdata fra satellitter og ved å trekke veksler på en rekke forskningsekspedisjoner til Arktis, som N-ICE2015, MOSAiC, Nansen Legacy – som leserne av Fram Forum allerede kjenner til – og FACE kampanjene (Following Arctic sea iCE), som gjennomføres om bord på den kinesiske isbryteren Xuelong 2. Til syvende og sist er målet økt forståelse av samspillet mellom luft, snø, is og hav. Med denne kunnskapen vil vi kunne forutsi hvordan klimaet vil utvikle seg i Arktis, og hvilke implikasjoner utviklingen vil ha for innbyggerne i nordområdene.
Norske forskere installerer et apparat for måling av snø- og ismassebalanse under forskningstoktet CIRFA2022. Foto: Christian Zoelly / Norsk Polarinstitutt
Deltakelse i Alfred Wegener-instituttets IceBird Summer-kampanje for fjernmåling av havis fra luften i august 2024, da AWI Polar 5 fløy over FF Kronprins Haakon i det sentrale Polhavet. Foto: Jack Landy / UiT Norges arktiske universitet
En kinesisk forsker setter ut en isbøye under en av de årlige arktiske ekspedisjonene som gjennomføres av Xuelong 2. Foto: Lin Long / Polar Research Institute of China
Eksempler på forskningsaktiviteter
INTERAAC-prosjektet har utviklet forbedrede observasjonsdatasett for sentrale havisparametere i den atlantiske delen av Arktis, blant annet havisdekke, istyper og is- og snøtykkelse. Med støtte fra eksperter innen fjernmåling av havis fra Earth Observation Group måler UiT havistype og -tykkelse ved hjelp av satellittbasert syntetisk apertur-radar (SAR) og altimetri; Polarinstituttet analyserer omfattende datasett fra in situ feltkampanjer for å avgrense havisprosesser observert i stor skala gjennom fjernmåling; Tsinghua-universitetet er eksperter på å samordne satellittobservasjoner fra ulike oppdrag og integrere dataene med havis- og klimamodellering; og CAMS og PRIC bidrar med unike feltdata samlet inn under kinesiske polarforskningsekspedisjoner.
Gjennom samarbeidet har teamet gjort betydelige fremskritt på flere viktige områder. Det er utviklet nye metoder for å sammenstille data fra eldre og moderne SAR-sensorer med C-båndsradarfrekvens, noe som gjør det mulig å beregne havisens type (for eksempel tynn is, flat is, deformert is og gammel is) ut fra et datagrunnlag som strekker seg over 35 år, fra 1991 til i dag. Selv om satellittbildedekningen over den atlantiske sektoren av Arktis var mindre rik på 1990-tallet enn den er i dag, har disse nye dataene på enkelte sentrale steder avdekket trender i havistyper – at gammel is har blitt erstattet av tynnere, yngre havis – med et mye høyere detaljnivå enn konvensjonelle datasett. SAR-datasettet er 100 ganger mer detaljert enn informasjonen som finnes i eksisterende klimadatabaser. Det gjorde at teamet kunne utvikle en statistisk modell for oppskalering av satellittaltimetrimålinger av havisens fribord og tykkelse.
Forskningsbesøk og samarbeid
Samarbeidet mellom de norske og kinesiske partnerinstitusjonene har blitt aktivt styrket gjennom en rekke gjensidige besøk og personlige utvekslinger. I 2023 besøkte prosjektpartnerne fra Beijing Tromsø, hvor det ble avholdt et fysisk seminar i Árdna, UiTs samiske kulturhus. I 2025 var prosjektmedlemmer fra UiT og NPI i Beijing for å delta på den andre fysiske workshopen. Disse workshopene ga prosjektteamet mulighet til i fellesskap å avgrense vitenskapelige spørsmål, samordne data og metoder og planlegge koordinerte forskningsog formidlingsaktiviteter. I tillegg gjennomførte den unge forskeren Wenkai Guo fra UiT to forskningsopphold ved Tsinghua-universitetet, mens førsteamanuensis Shiming Xu fra Tsinghua universitetet gjennomførte et tilsvarende opphold ved UiT. Ved å styrke samarbeidet både mellom og innenfor Norge og Kina, og samarbeidet med andre internasjonale forskerteam og prosjekter (f.eks. EUs Arctic PASSION), legger INTERAAC grunnlaget for fremtidige initiativer som Polhavet 2050 og kommende jordobservasjonssatellittoppdrag. Dette har lagt et solid grunnlag for å opprettholde og utvide forskningssamarbeidet mellom Norge og Kina om polar- og klimaspørsmål i årene som kommer.
