SCAR-konferansen: Samler verden i en tid med globale utfordringer

Antarktis er en nøkkel til å forstå globale klimaendringer. Smeltende iskapper, endringer i økosystemene og påvirkning på havstrømmene har konsekvenser langt utover kontinentets grenser. Dette er noe av det over 1400 forskere fra 55 land har diskutert den siste uka, som deltagere på den internasjonale Antarktis-konferansen til Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) i Oslo.

Statssekretær Eivind Vad Petersson fra Utenriksdepartementet deltok på åpningsseremonien. Han trekker fram betydningen av vitenskapelig samarbeid, kunnskapsdeling og langsiktig forskning som avgjørende for å forstå endringene i Antarktis og konsekvensene for resten av verden.

– Endringene påvirker havnivå, værmønstre, biologisk mangfold og dermed menneskers liv over hele verden. For å forstå disse prosessene trenger vi langsiktig forskning, deling av data og tillit mellom nasjonene, sier Petersson.

Norges rolle i internasjonale samarbeid

Han legger til at norsk tilstedeværelse i Antarktis ikke bare handler om oppdagelsesreiser og forskning, men også om Norges rolle i å utvikle det internasjonale samarbeidet som regulerer aktivitet på kontinentet.

Statssekretær Eivind Vad Petersson (t.v.), SCAR-president Gary Wilson og direktør i Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke. Foto: Anne Elisabeth Næss / Norsk Polarinstitutt

– Antarktistraktaten etablerte et unikt rammeverk for internasjonalt samarbeid. Midt under en periode med globale spenninger valgte nasjonene samarbeid framfor konkurranse, og viet et helt kontinent til fred og vitenskap, sier Petersson.

SCAR-president Gary Wilson mener det internasjonale forskningsmiljøet står overfor både store muligheter og betydelige utfordringer. Han peker på at Antarktis og Sørishavet er i rask endring, samtidig som forskerne må håndtere stadig høyere kostnader, behov for langsiktige observasjonssystemer og begrenset tilgang til logistikk og infrastruktur.

– Spørsmålene vi står overfor om stabiliteten til innlandsisen, havnivåstigning, havsirkulasjon, biologisk mangfold, økosystemenes robusthet og klimaeffekter er helt sentrale for menneskehetens framtid, sier Wilson.

Stort behov for samarbeid

Wilson understreker at ingen enkeltland eller én vitenskapelig disiplin alene kan gi svarene.

– Framtiden for antarktisk forskning avhenger av samarbeid i en skala som er uten sidestykke i vår historie. Ingen nasjon kan observere hele det antarktiske systemet, og ingen disiplin kan forklare det alene. Det har vært flott ikke bare å få presentert den imponerende vitenskapelige framgangen, men også å se hvor mye energi som blir lagt i å utvikle de neste prosjektene og programmene som SCAR skal støtte, sier han.

SCAR-konferansen legger til rette for samarbeid og nettverksbygging. Det ble for eksempel gjennomført 50 parallell-sesjoner og 43 ulike workshops i løpet av uka. Foto: Anne Elisabeth Næss / Norsk Polarinstitutt

Direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke, mener fremtidens antarktisforskning i stadig større grad vil være avhengig av ny teknologi, sterke forskningsinfrastrukturer og internasjonalt samarbeid.

– Antarktisforskningen synes å være i endring. Vi går fra enkeltstående prosjekter til mer integrerte og samarbeidsbaserte forskningsprogrammer. Slik kan vår forståelse av Antarktis styrkes, sier Brekke.

Hun trekker fram at ny teknologi som satellitter, sensorer og digitale verktøy gir forskerne nye muligheter til å samle inn, dele og analysere data. Et eksempel er det tverrfaglige observasjonsnettverket TONe ved Troll forskningsstasjon i Dronning Maud Land, som gir norske og internasjonale forskere tilgang til omfattende observasjonsdata fra Antarktis.

– Kunnskapen må deles

Brekke legger samtidig vekt på at forskningens verdi ikke bare ligger i å produsere ny kunnskap, men også i å gjøre den tilgjengelig og relevant for samfunnet.

– Kunnskapen vi utvikler kan bare nå sitt fulle potensial dersom den deles. Vi må sørge for at forskningsresultater er tilgjengelige, forståelige og nyttige både for forskere, beslutningstakere og samfunnet som helhet, sier hun.

Hun framhever også utviklingen av Troll forskningsstasjon og verktøyet Quantarctica som konkrete norske bidrag til internasjonal forskning og kunnskapsdeling om Antarktis. 

Rekordmange 1400 personer deltok på konferansen. Foto: Anne Elisabeth Næss / Norsk Polarinstitutt

– Konferansen holder IPY-ideen varm

Midtveis i konferanseuka ble det også kjent at Norge skal koordinere arbeidet i det femte internasjonale polaråret (IPY-5) i 2032/33. Det internasjonale IPY-kontoret skal ligge i Tromsø og ledes av UiT Norges arktiske universitet, med Norsk Polarinstitutt, Korea Polar Research Institute (KOPRI) og Instituto Antártico Chileno (INACH) som partnere.

– Det er fantastisk å kunne annonsere IPY-sekretariatet mens Antarktis-forskere fra hele verden er samlet i Norge. Jeg tror nok at det som vil være viktig for oss, er å være tydelige på at vi er til stede på begge polene, sier prorektor ved UiT, Jørgen Berge, som var til stede på konferansens siste dag. 

– Det fantastiske med SCAR, og spesielt denne konferansen, er at den samler forskere fra hele verden som arbeider i Antarktis. Her møtes de for samtaler, diskusjon og nettverksbygging, med faget i høysetet, sier forskningsdirektør ved Norsk Polarinstitutt, Harald Steen. 

– Konferansen holder IPY-ideen varm. Dette er noe deltakerne tar med seg hjem og fortsetter å snakke om. Her fikk alle som arbeider med IPY anledning til å møtes ansikt til ansikt, noe som gir et svært godt grunnlag for videre samarbeid, legger Steen til.

Partnerne som skal bidra inn i det internasjonale sekretariatet for IPY-5 samlet på scenen: Direktør for INACH, Gino Casassa Rogazinski (t.v.), direktør i KOPRI, Dr. Hyoung Chul Shin, prorektor ved UiT, Jørgen Berge og direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke. Foto: Karine Nigar Aarskog / Norsk Polarinstitutt

En mulighet som kommer én gang hver generasjon

Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) og International Arctic Science Committee (IASC) er de internasjonale vitenskapskomiteene for hver sin pol. Det er disse to samt representanter fra International Science Council og World Meteorological Organization som har valgt konsortiet til å lede sekretariatet.

– IPY5 representerer en mulighet som bare kommer én gang hver gerenasjon. Det gir oss muligheten til å samle vitenskapelige ambisjoner, styrke partnerskap, utvide utdanning og opplæring og etterlate en varig arv for polarforskningen, sier Wilson.

Dr. Hyoung Chul Shin fra KOPRI. Foto: Anne Elisabeth Næss / Norsk Polarinstitutt

Direktør i KOPRI, Dr. Hyoung Chul Shin, mener årets SCAR-konferanse utvilsomt var en stor suksess.

– Ikke bare fordi deltakelsen var betydelig høyere enn vanlig, men også på grunn av konferansens bredde, dybde og aktualitet. Konferansen løftet frem de riktige spørsmålene i forkant av det kommende IPY og la samtidig grunnlaget for hvordan svarene på disse spørsmålene kan utvikles og leveres, sier Dr. Shin.

Se flere bilder fra konferansen her!