Et nytt EU-finansiert forskningsprosjekt, der Norsk Polarinstitutt er partner, skal styrke klimaovervåkingen i Sørishavet. Målet er å bedre forstå og forutsi klima- og økosystemendringer i et av verdens minst overvåkede havområder.
SYNCHRONY-prosjektet, som ledes av det tyske Alfred Wegener-instituttet (AWI), samler 27 internasjonale forskningspartnere for å koordinere observasjoner og data fra Sørishavet og områdene rundt Antarktis. Målet er å gi forskerne et bedre grunnlag for å forstå klimaendringene i regionen og hvordan de påvirker det globale klimaet og naturmangfoldet. Norsk Polarinstitutt er en av hovedpartnerne.
EU finansierer prosjektet med 8,5 millioner euro, som tilsvarer rundt 94 millioner norske kroner. Prosjektet skal ikke finansiere nye observasjoner i Antarktis, men forbedre koordineringen av eksisterende og planlagte observasjoner gjennom initiativet Antarctica InSync. Ambisjonen er å etablere et mer helhetlig og langsiktig internasjonalt observasjonssystem for Sørishavet.
– Ingen enkeltinstitusjon eller nasjon kan alene dekke det enorme området som Sørishavet utgjør. Derfor er koordinering mellom forskningsmiljøene avgjørende for å forstå de omfattende endringene som skjer i regionen. Ved å samle og harmonisere data fra ulike aktører kan vi se helheten i de fysiske, biologiske og klimatiske prosessene, sier Tore Hattermann, seksjonsleder for oseanografi ved Norsk Polarinstitutt.
Tore Hattermann er seksjonsleder ved Norsk Polarinstitutt. Foto: Pål Jakobsen / Norsk Polarinstitutt
Skal systematisere historiske datasett
Norsk Polarinstitutt leder en av prosjektets sentrale arbeidspakker. I den skal man blant annet samle og systematisere historiske datasett som i dag er spredt mellom flere institusjoner og databaser. Partnerne skal også koordinere framtidig datainnsamling, blant annet gjennom forskningstokt, forskningsskip, autonome plattformer og langtidsobservatorier.
– Prosjektet handler både om å samle observasjoner og data som i dag innhentes av mange ulike aktører hver for seg, og om å enes om felles prioriteringer. Vi må bli enige om hva som er viktig å observere, hvor observasjonene skal gjennomføres og hvordan dataene skal samles inn og standardiseres, sier Hattermann.
Bidrar til bedre kunnskap om klima
Koordineringen mellom de 27 partnerne skal sikre at observasjonene følger felles standarder og metoder, slik at data kan sammenlignes og brukes på tvers av land og forskningsmiljøer. EU forventer at prosjektet skal bidra til bedre klimakunnskap. Målet er å etablere et varig internasjonalt observasjonssystem som kan gi forskerne et mer komplett bilde av utviklingen i regionen.
– Denne type internasjonal koordinering er helt sentralt for å forstå klimaendringene og utviklingen i naturmangfoldet i Sørishavet, og gjøre oss bedre i stand til å forutsi framtidige endringer, avslutter Hattermann.
