Svalbard holder på å miste sin historiske identitet som 'den kalde kysten'. Aldri før har vi vært vitne til en tilsvarende frekvens av ekstreme sommertemperaturer på europeisk grunn.
– Jeg ser det på målingene våre, og jeg ser det tydelig på tundraen: Der bakken tidligere var nokså jevn, finner vi nå mange utglidninger og groper med vannansamlinger og opptil to meter dype sprekker i tundraoverflaten, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
Denne dagen er han også turleder for Andreas Bjelland Eriksen og hans følge. I tre hele dager har ministeren fått inngående kunnskap fra både Meteorologisk institutt (MET) og Norsk Polarinstitutt (NP) om de store klimaendringene som skjer på Svalbard.
– Som ung doktorgradsstudent for snart 30 år siden hadde jeg overhodet ikke sett for meg at permafrosten ville varmes opp og tine i et så høyt tempo som den faktisk gjør nå. Det er nesten så jeg ikke klarer å tro på det jeg ser.
Dyp, dypere, dypest
Her, innerst i Adventdalen, har MET målt temperaturen i permafrosten siden 1998. Målingene viser at det aktive laget – det øverste jordlaget som tiner hver sommer – har spist seg dypt ned. I 2025 nådde laget over permafrosten sitt dypeste nivå siden målingene av permafrost startet i 1998. Da måtte forskerne 2,33 meter ned i bakken for å finne permafrosten ved en av målestasjonene. Det er 70-80 centimeter dypere enn da målingene startet.
– I år ser vi samme tendensen, men i tillegg startet tiningen rekordtidlig. Vi frykter at dette vil få enda større konsekvenser for større deler av tundraen, forklarer Isaksen, mens han peker utover landskapet.
Klimaendringene vises tydelig på tundraen utenfor Longyearbyen. Foto: Meteorologisk institutt
Isbreene smelter i stor fart
Isaksen var en av hovedbidragsyterne av klimarapporten for Svalbard fra 2019. Nå skal denne revideres med nytt kunnskapsgrunnlag.
– Selv om rapporten ‘Climate in Svalbard 2100’ slo fast at oppvarmingen i Arktis skjer raskt, har de ekstreme somrene de siste fire årene på Svalbard kommet svært overraskende på oss forskere. Modellene klarte rett og slett ikke å forutse hvor voldsomme utslagene skulle bli så tidlig.
Under ekstremsommeren 2024 ble situasjonen så alvorlig at selv isbreforskernes egne simuleringsmodeller ble mistenkt for å vise feil. Da de kom ut i felt, innså de alvoret: Høyt oppe på breen Kongsvegen utenfor Ny-Ålesund var mer enn to meter av breoverflaten borte.
– På bare seks uker forsvant det nesten like mye is fra Svalbards breer som hele Jostedalsbreen til sammen, sier Isaksen.
Kit Kovacs, forsker ved Norsk Polarinstitutt og programleder for Svalbard-programmet, orienterte statsråden om hvilke konsekvenser klimaendringene gir. Foto: Meteorologisk institutt
Mister sin historiske identitet
Mens temperaturen på fastlands-Norge har steget med cirka 1,4 grader siden førindustriell tid, har temperaturen på Svalbard lufthavn steget med 5,3 grader bare i løpet av de siste 40 årene (1986–2025).
– Tempoet i den arktiske oppvarmingen har skapt en situasjon der samfunn og økosystemer har kritisk liten tid til å tilpasse seg, sier Isaksen.
Han opplever at Svalbard er i ferd med å miste sin historiske identitet som et stabilt og kaldt høyarktisk system; endringene skjer nå så raskt at naturens egne tålegrenser utfordres, samtidig som det stilles helt nye, uforutsette krav til beredskap og klimatilpasning for menneskene som bor her.
– Det finnes mange eksempler på tiltak som har vært gjort for å tilpasse Svalbard klimaendringene som har skjedd. Mange millioner kroner har blitt brukt for å sikre befolkningen og besøkende mot både snø-, sørpe-, jord- og flomskred.
Når tundraen tiner, vaskes landskapet ut i elver og fjorder. Det skaper akutte problemer: Fjordene farges brune og kveler lyset for det marine økosystemet, mens Longyearbyens eneste drikkevannskilde, Isdammen, fylles med slam og partikler fra den tinede jorda.
At vannet finner helt nye passasjer i den tinede grunnen, har utløst en akutt drikkevannskrise. Prøver viser skyhøye og helseskadelige verdier av mangan – opp mot 20 ganger over anbefalt nivå – i tillegg til andre stoffer som sulfat og nikkel.
Permafrosten påvirker økosystemene
Klima- og miljøministeren har også vært i Ny-Ålesund i løpet av sitt besøk på Svalbard. Der har han blant andre møtt Virve Ravolainen. Hun er forsker ved Norsk Polarinstitutt og har gjennom et tiår samarbeidet med blant andre Ketil Isaksen for å dokumentere hvordan klimaendringer påvirker vegetasjonen på tundraen.
– På grunn av den raske oppvarmingen av de øvre jordlagene de siste årene, har permafrosten seilt opp som en veldig viktig påvirkningsfaktor av økosystemene på Svalbard, forklarer Ravolainen.
Med høyere lufttemperaturer burde det blitt både grønnere og mer plantebiomasse på Svalbard det siste tiåret, men overvåkingen viser ikke dette.
– Det kan skyldes at de øvre jordlagene tiner så dypt, altså at permafrost-isen ligger mye dypere nede i jorden om sommeren, slik at overflaten på tundraen tørker ut, sier Ravolainen.
Hun mener derfor at endrete vannforhold og erosjon som følge av permafrost-tining er enda viktigere å følge med på framover, gjennom forskning og overvåkning av vegetasjonen.
– I min tid som forsker på Svalbard har jeg dessverre bare opplevd at stabiliteten i det øvre jordlaget har forverret seg. Den dypere tiningen har mange konsekvenser, og kan raskt lede til forhold vi ikke har erfaringer med fra tidligere, sier Ravolainen.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen sammen med Virve Ravolainen i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund, med London på Blomstrandhalvøya i bakgrunnen. Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt
