Norges forskningsskip, Kronprins Haakon, har nådd Nordpolen

«De store åpne råkene uten is overrasket oss. Vi hadde forventet et tett isdekke, gjerne med flerårsis (is som har overlevd flere somrer uten å smelte vekk). Polhavet er definitivt i endring», sier toktleder og Norsk Polarinstitutts direktør, Ole Arve Misund fra Nordpolen. 

POLPUNKTET: Alle toktdeltakerne samlet på et isflak på Nordpolen. Her starter det vitenskapelige arbeidet på årets polhavstokt. FOTO: Kay Jørgensen

Polhavstoktet 2022 gjennomføres i regi av Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet. FF Kronprins Haakon forlot Tromsø den 19. juli med 28 forskere og teknikere om bord, samt et mannskap på 19 kompetente fagfolk. Etter et kort stopp i Longyearbyen på Svalbard, gikk kursen omtrent rett nord til Nordpolen. Ni dager senere nådde skipet polpunktet. Underveis er det tatt miljømålinger, trålt og satt ut selvgående undervannsglidere. På Nordpolen gjennomføres en omfattende isstasjon for miljøprøvetaking. 

«Toktet er viktig for å fylle kunnskapshull og for framtidas forvaltning av Polhavet», sier Misund.

Mindre is, økt aktivitet

ÅPEN RÅK: Toktleder og direktør Ole Arve Misund, hadde forventet et isdekt polhav, og ble overrasket over de store åpne råkene uten is på vei til Nordpolen. FOTO: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

Polhavet er i endring på grunn av stigende globale temperaturer og minkende isdekke. Det er fortsatt is i Polhavet hele året, men om sommeren og på høsten er store deler av Polhavet åpent hav.

«Det er viktig for Norge å være til stede i Polhavet og følge med på klimautviklingen. Med minkende isdekke kommer store deler av Polhavet til å bli tilgjengelig hele året og polpunktet kan om få år bli isfritt om høsten. På sikt vil vi se økt aktivitet rundt Nordpolen, nye transportruter, økt turisme og kanskje også fiskeriaktivitet lenger nord,» sier Misund.

Her kan du se hvor FF Kronprins Haakon er nå.

Store endringer

PÅ OBSERVASJONSDEKKET: Havisforsker Mats Granskog og de andre havisforskerne observerer havisdekket hver tredje time. FOTO: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

Mats Granskog er havisforsker ved Norsk Polarinstitutt  og var på Nordpolen i april for akkurat 10 år siden. Den gangen kom han til polpunktet med fly for å forske.

«Flyet kunne lande på isen, noe som ville være umulig i dag. Nå er isen ikke solid nok til å gjennomføre slike flyoperasjoner, noe som også er er et tegn på endringene som skjer her», sier Granskog.

Havisforskerne har systematisk observert havisdekket fra båten mellom klokken 07:00 og midnatt hver dag siden de kom inn i isen. Hver tredje time går de opp på observasjonsdekket og noterer det de ser, både vær og temperatur, og tar bilder. Disse dataene kommer på Meteorologisk institutt sin istjeneste når forskerne er tilbake på land.

«Isen er ca. 1 meter tykk for det meste. Det er ganske tynt, sammenliknet med for ti år siden. Det meste av isen er førsteårsis. Det betyr at den er ung og ny,  en trend vi har sett de siste årene», sier Granskog.

Behov for kunnskap

Polhavstoktet skal samle kunnskap om det lite undersøkte Polhavet, finne svar på hvordan klima påvirker området og hvordan vi best kan ta vare på havet som ligger helt nord på kloden. Slik kan vi forberede oss på overgangen fra et hvitt og isdekt polhav, til blått og åpent hav på sensommeren.

«Vi kjenner ikke konsekvensene av klimaendringene og vi vet ikke hvordan tilstanden i Arktis vil påvirke vær og klima andre steder i verden. Det er behov for kunnskap om hvordan havstrømmer, karbonkretsløp og fiskevandringer påvirkes i et hav som bare vil være helt dekket av is om vinteren, og ikke lenger hele året,» sier vitenskapelig toktleder, Paul Dodd. 

Mer om Polhavet og Polhavstoktet 2022 her.

Kartlegger arter på Nordpolen

ISAVHENGIG: På tur mot Nordpolen har forskerne allerede talt 11 isbjørner. Isbjørn er en ishavhengig art som vil påvirkes negativt av endringene i Arktis. FOTO: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

Fra Nordpolen vil toktet fortsette sørvestover og etter hvert sørøstover langs et transekt, ei linje, med stasjoner for diverse prøvetaking og utsetting av forskningsinstrumenter.

Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo som nå, vil store deler av det indre Polhavet bli isfritt om sommeren. I tillegg skjer en økning av atlantiske arter fra sør som kommer inn i havområdet og påvirker økosystemene.

«Vi skal tråle i Polhavet for å fange arter som finnes her, og som bidrar til å forstå økologien. Dette er viktig med tanke på en god forvaltning i framtiden. Selvsagt ikke med bunntrål da havdybden er over 4000 meter på Nordpolen. Vi tråler på registreringer i åpne råker og under isen», sier Misund.

«Norge er blant de førende når det gjelder arktisk forskning. FF Kronprins Haakon er en av de mest moderne forskningsisbryterne i verden og gjennom tokt som dette er vi med på å forberede verden på de endringene som kommer når Polhavet går fra å ha vært hvitt og isdekt til blått og åpent», sier Misund.