Klimaendringene endrer landskapet på Svalbard i stadig større tempo. Satellittbilder fra i sommer viser at en ny øy har smeltet frem fra Svalbards største isbre, Austfonna.
Den lille øya, som er på størrelse med Frognerparken, er en av nykommerne blant Svalbards mange ishavsøyer. Øya ligger på sørøstkysten av Austfonna i Harald V Land og har tidligere vært landfast på grunn av breen som nå har trukket seg tilbake fra øya og åpnet et strede.

Geir Moholdt på vei til feltarbeid.
Foto: Norsk Polarinstitutt
– Vi så den først for omtrent en måned siden på satellittbilder fra i sommer, sier breforsker ved Norsk Polarinstitutt, Geir Moholdt.
– I fjor var den nesten blitt en øy, og radarbilder viser at den smeltet fram på senhøsten i fjor. Nå er det omtrent 400 meter mellom øya og brefronten, sier glasiologen.

Den nye øya ligger ved Austfonna, nordøst på Svalbard. Kart: Norsk Polarinstitutt
En tydelig trend
Når fronten av breen trekker seg tilbake på grunn av varmere havvann er konsekvensen et landskap i endring. At det nå er flere hundre meter mellom fronten av Austfonna og øya tyder på at varmt havvann er hovedårsaken, noe som stemmer godt med utviklingen med havoppvarming øst på Svalbard de siste årene. Mye tyder på at trenden vil fortsette i tiden fremover.
– Breene på Svalbard er i ferd med å trekke opp på land. Etter hvert som de trekker seg tilbake blir fjordene lengre, og breene vil til slutt ligge helt på land. Samtidig blir de tynnere på grunn av varmere somre med stor smelting. De siste årene har breer på Svalbard mistet mer enn en meter is på overflaten i snitt per år. Det er langt mer enn det som tidligere er observert, påpeker Moholdt.

Slik så det ut 30. august i fjor, før den nye øya smeltet fram. Satellittfoto: Copernicus

Slik så det ut 29. juli 2026. Satellittfoto: Copernicus
Kartet endres
Et landskap i endring påvirker også produksjonen av kart på Svalbard. Veiviserne som blant annet skal sørge for sikker ferdsel på land. Det er digitale flybilder som i stor grad danner grunnlaget for oppdaterte kart, noe som har ført til omfattende flykartlegging de siste årene. Alt fra tilbaketrekning av breer, til tinende permafrost, elver som endrer løp, nye elvesletter og nye øyer observeres fra lufta og danner grunnlag for nye Svalbard-kart.

Anne Urset er geodet ved Norsk Polarinstitutt. Foto: Hege Iren Svåsand Kråkevik
– Fra et sikkerhetsperspektiv er oppdaterte kart viktig for alle som ferdes på land og sjø. Terrenget endrer seg, særlig i områder påvirket av breer, og kartene gir et bedre grunnlag for trygg ferdsel. De benyttes av forskere, og friluftsfolk, men også av Sysselmesteren, politi og flyoperatører på Svalbard, forteller geodet i Norsk Polarinstitutt, Anne Urset.
Flere kandidater
Under flyfotografering i sommer ble det tatt bilde av den nye øya øst på Svalbard. Den raske oppvarminga fører trolig til at det vil dukke opp nye øyer i nær fremtid.
– Det finnes flere kandidater til dette, sier Moholdt.
– Med tiden er det sannsynlig at breene på Svalbard trekker seg opp på land og inn i landet til de høyeste fjellområdene, og mange vil forsvinne helt. Enkelte breer allerede i løpet av vår levetid, mens de største breene vil vare noen hundre år med den utviklingen vi ser nå, avslutter glasiologen.
TopoSvalbard
Norsk Polarinstitutt leverer digitale karttjenester. Her kan du søke på stedsnavn på Svalbard.
