Ny studie fra Antarktis: Vi trenger mer kunnskap for å kunne forutsi havnivåstigning

Studien, som i dag ble publisert i Reviews of Geophysics, utgitt av American Geophysical Union (AGU), sammenfatter dagens kunnskap om samspillet mellom is, hav, atmosfære og berggrunn i kystområdene i Antarktis. Studien peker samtidig på sentrale kunnskapshull og behovet for bedre observasjoner på langs av hele Antarktis. 

Ifølge forskerne gjør mangelen på geofysiske data fra kystsonen det vanskelig å beregne hvor mye is Antarktis mister, og hvordan dette vil påvirke havnivået i framtiden. 

– Kystsonen i Antarktis er området der is, hav, atmosfære og berggrunn møtes. Det er derfor et nøkkelområde for å forstå framtidig havnivåstigning. Men fordi vi har for få observasjoner herfra, er Antarktis fortsatt en av de største kildene til usikkerhet i prognosene våre, sier seniorforsker og leder av RINGS, Kenichi Matsuoka ved Norsk Polarinstitutt som er hovedforfatter bak studien. 

Små endringer kan få store konsekvenser

Kystsonen i Antarktis er mer enn bare ytterkanten av kontinentet. Her strømmer innlandsisen ut i havet, og selv små endringer kan påvirke hvor mye dette bidrar til havnivåendringer. Prosesser som skjer nær grunningslinjen – området der isen løsner fra havbunnen og begynner å flyte – kan regulere hvor mye is som strømmer ut, og under visse forhold utløse tilbakekoblingsmekanismer der istapet akselererer. 

Målinger de siste tiårene viser at Antarktis mister stadig mer is. De raskeste endringene skyldes samspillet mellom isen og det omkringliggende havet, samt isstrømmer i randsonene av innlandsisen, snarere enn snøsmelting på overflaten. Fortsatt er det mange viktige forhold langs kysten som ikke er kartlagt. 

Mangler viktige data

Studien peker spesielt på at det mangler kartlegging av berggrunnen under isen og av hulrommene under isbremmene som er en usynlig del av havet. Slike data er avgjørende for å lage gode modeller av hvordan innlandsisen vil utvikle seg. 

– Satellittdata alene kan ikke gi pålitelige estimater av hvor mye is som går tapt til havet, og datamodeller alene kan ikke forutsi framtidige endringer. Begge deler er avhengige av nøyaktig kunnskap om topografien under isen. Observasjonene som foreslås i denne studien, representerer en viktig brikke som så langt har manglet, sier Matsuoka. 

– Med et godt grunnlagsdatasett for bunntopografi og grunnforhold under isen i kystsonen kan vi bruke satellitter til å overvåke isutstrømningen og modeller til å forutsi framtidige endringer, med mye større sikkerhet enn før, sier medforfatter Geir Moholdt, forsker ved Norsk Polarinstitutt. 

Trenger internasjonalt samarbeid

Forskerne understreker at ingen enkeltland kan samle inn disse dataene alene. 

– Hvis målingene ikke samordnes, risikerer vi både å overse viktige områder og å gjøre det samme arbeidet flere ganger. Denne studien gir et kunnskapsbasert rammeverk for å koordinere målingene gjennom RINGS-kampanjer under SCAR og COMNAP, og bidra til mer komplette datasett som kan gi bedre prognoser for framtidig havnivåstigning, sier Matsuoka. 

Han mener et slikt samarbeid kan bli et viktig steg på veien mot det femte internasjonale polaråret i 2032–33.

 

Disse institusjonene deltar i studien:

Australia:

• Securing Antarctica’s Environmental Future, Monash University, Clayton, Kulin Nations, VIC
• School of Earth and Oceans, The University of Western Australia, Perth, WA
• Australian Centre for Excellence in Antarctic Science, The University of Western Australia, Perth, WA
• Mineral Resources, CSIRO, Kensington, WA
• Institute for Marine and Antarctic Studies, University of Tasmania, Hobart, TAS
• Australian Antarctic Program Partnership, Institute for Marine and Antarctic Studies, University of Tasmania, Hobart, TAS
• Australian Centre for Excellence in Antarctic Science, University of Tasmania, Hobart, TAS
• Skytraders PTY LTD, Melbourne, VIC
• Department of Climate Change, Energy, the Environment and Water, Australian Antarctic Division, Kingston, TAS

Belgia:

• Earth and Life Institute, Universite catholique de Louvain, Ottignies‐Louvain‐la‐Neuve
• Water and Climate Department, Vrije Universiteit Brussel, Brussels
• Laboratoire de Glaciologie, Université libre de Bruxelles, Brussels

Brasil:

• Department of Water Resources and Environment, Aeronautics Institute of Technology, São José dos Campos

Danmark:

• Technical University of Denmark, Lyngby
• Danish Meteorological Institute, Copenhagen

Frankrike:

• University of Grenoble Alpes, Saint‐Martin‐d’Hères

India:

• National Centre for Polar and Ocean Research, Vasco da Gama, Goa
• Banaras Hindu University, Varanasi, Uttar Pradesh

Italia:

• Institute of Oceanography and Applied Geophysics, Sgonico
• Polytechnic University of Marche, Ancona

Japan:

• Hokkaido University, Sapporo

Kina:

• Polar Research Institute of China, Shanghai
• Tongji University, Shanghai
• MNR Key Laboratory of Airborne Geophysics and Remote Sensing Geology, China Aero Geophysical Survey and Remote Sensing Center for Natural Resources, China Geological Survey, Beijing

Norge:

• Norsk Polarinstitutt, Tromsø

Spania:

• Universidad Politécnica de Madrid, Madrid

Storbritannia: 

• British Antarctic Survey, Cambridge
• Durham University, Durham
• Swansea University, Swansea
• Centre for Polar Observation and Modelling, School of Geography and Natural Sciences, Northumbria University, Newcastle upon Tyne
• Newcastle University, Newcastle‐upon‐Tyne
• University of Bristol, Bristol
• University of Edinburgh, Edinburgh

Sveits: 

• Climate and Environmental Physics, Physics Institute, University of Bern, Bern
• Oeschger Centre for Climate Change Research, University of Bern, Bern

Sverige: 

• Department of Physical Geography, Bolin Centre for Climate Research, Stockholm University, Stockholm
• Mid Sweden University, Östersund

Sør-Korea:

• Chonnam National University, Gwangju
• Korea Polar Research Institute, Incheon

Tyskland: 

• Department of Geosciences, University of Tübingen, Tübingen
• Kiel University, Kiel
• Alfred Wegener Institute Helmholtz Centre for Polar and Marine Research, Bremerhaven
• Faculty of Geosciences, University of Bremen, Bremen
• GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research, Kiel
• Bundesanstalt für Geowissenschaften und Rohstoffe, Hannover
• TUD Dresden University of Technology, Dresden
• Friedrich‐Alexander University, Erlangen

USA: 

• Lamont‐Doherty Earth Observatory, Columbia University, Palisades, NY
• Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology, Pasadena, CA
• Amherst College, Amherst, MA
• University of Kansas, Lawrence, KS
• NASA Goddard Space Flight Center, Greenbelt, MD
• University of Florida, Gainesville, FL
• Department of Earth and Planetary Sciences, Dartmouth College, Hanover, NH
• University of Minnesota, Minneapolis, MN
• Thayer School of Engineering, Dartmouth College, Hanover, NH
• Colorado School of Mines, Golden, CO
• Stanford University, Stanford, CA, USA
• Central Washington University, Ellensburg, WA
• Scripps Institution of Oceanography, University of California, San Diego, La Jolla, CA
• Department of Electrical and Computer Engineering, Remote Sensing Center, The University of Alabama, Tuscaloosa, AL
• Institute of Geophysics, University of Texas, Austin, TX