FF Kronprins Haakon på vei mot Nordpolen

Forskningstoktet, som ledes av Norsk Polarinstitutt, går lenger vest enn tidligere tokt har gjort. Forskerne skal samle inn fysiske, kjemiske og biologiske data som skal gi ny kunnskap om Polhavet. Satellittdata viser at det sentrale Polhavet er i rask endring, fra et hvitt og isdekket hav til et stadig blåere og mer isfritt hav. 

– Det overordnede målet er å forklare konsekvensene ved at isen trekker seg tilbake, både når det gjelder biologisk mangfold og fremtidig menneskelig aktivitet, sier toktleder Paul Dodd, forsker ved Norsk Polarinstitutt. 

Etter hvert som havområdene åpner seg, øker også interessen for å utnytte ressursene som tidligere har vært utilgjengelige. Varmere havstrømmer kan føre nye atlantiske arter nordover, samtidig som mindre sjøis kan åpne for nye skipsruter. 

Paul Dodd er toktleder og forsker ved Norsk Polarinstitutt. Foto: Ingrid Ballari Nilssen / UNIS

– Tidspunktet for å sette i gang Polhavet 2050 er avgjørende. Nye internasjonale avtaler om biologisk mangfold i internasjonale havområder og globale mål om å beskytte 30 prosent av verdens hav krever et solid vitenskapelig grunnlag, sier Dodd. 

Hele økosystemet skal undersøkes 

Det er en stor oppgave som venter forskerne og mannskapet når hele økosystemet skal undersøkes. De skal blant annet samle inn vannprøver, iskjerner, sedimentprøver og plankton. Prøvene hentes både med tradisjonelle metoder som nett og trål, og ved hjelp av ny teknologi, blant annet autonome prøvetakere som samler inn data gjennom hele året, også når forskerne ikke kan være til stede. 

– Vi har tradisjonelt forsket på Polhavet om sommeren, men de store endringene skjer hele året. Derfor trenger vi målinger som følger havet gjennom alle årstidene, forklarer Morven Muilwijk, forsker ved Norsk Polarinstitutt. 

En viktig del av årets tokt er derfor å hente opp målefortøyninger som har samlet inn data kontinuerlig siden 2024. Samtidig settes nye fortøyninger ut, slik at måleseriene kan fortsette de neste årene. 

For å forstå endringene i havet må man se på de lange linjene, ikke bare enkeltår, forklarer Anette Wold, som er sjefingeniør ved Norsk Polarinstitutt og nestleder på toktet. 

– For å kunne si noe om endringer er vi nødt til å samle data over lang tid. Enkeltår forteller oss lite, men sammen kan de gi oss en tidsserie som viser hvordan Polhavet faktisk utvikler seg, sier Wold. 

Paul Dodd (Norsk Polarinstitutt), Anette Wold (Norsk Polarinstitutt), Arunima Sen (UNIS) og Morven Muilwijk (Norsk Polarinstitutt) på akterdekk foran trålvinsjene. Foto: Ingrid Ballari Nilssen / UNIS

Hva finnes egentlig av liv på 4000 meters dyp? 

Instrumentene skal senkes nesten 4000 meter ned til havbunnen. Der henter forskerne opp sedimentprøver for å kartlegge hvilke arter som lever i dypet, hvor stort artsmangfoldet er, og hvordan økosystemet fungerer. Arunima Sen, som, har sitt daglige virke som førsteamanuensis på UNIS, leder arbeidspakken om karbonomsetningen på havbunnen. 

–Vi ønsker å forstå hele kretsløpet, fra produksjonen av mat ved havoverflaten, via havbunnen, og tilbake til havet igjen, sier Sen. 

Når sedimentprøvene kommer om bord, ser de først ut som helt vanlig gjørme. Men etter at sedimentene er silt bort, kommer dyrene til syne. Forskerne skal også undersøke hvordan havbunnen fungerer som et naturlig karbonlager ved å måle oksygenforbruket i sedimentkjernene. Det gir innsikt i hvor mye karbon som lagres i havbunnen, og hvor mye som frigjøres tilbake til havet. 

Skal bidra til det internasjonale polaråret i 2032 

Sommerens tokt markerer starten på det ti år lange forskningsprogrammet Polhavet 2050. 

– Dette første toktet er bredt og tverrfaglig. Etter hvert vil vi gjennomføre mer spesialiserte ekspedisjoner som går dypere inn i de spørsmålene vi avdekker underveis, sier Dodd. 

Han understreker at Polhavet 2050 også er Norges bidrag til en større internasjonal forskningsinnsats. Programmet skal levere ny kunnskap som blir viktig når forskere fra hele verden samles under det neste internasjonale polaråret i 2032–2033, og bidra til en bedre forståelse av et Arktis i rask endring. 

– Polhavet er ikke et isolert system. Globale klimagassutslipp, varmere atlantisk vann og økende menneskelig aktivitet påvirker utviklingen i Arktis. Samtidig påvirker endringene i Polhavet resten av verden gjennom havsirkulasjon, ferskvannstilførsel og klima, avslutter Dodd. 

Isbjørn og havhest i Framstredet. Hvordan er livsgrunnlaget for disse artene i et isfritt polhav? Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt