Allerede ved Polhavstoktets ende er noen kjernemålinger tilgjengeliggjort for interesserte.
«Vi håper mange prosjekter vil bruke de nye observasjonene med en gang for å forstå hva som ligger bak de raske forandringene i Polhavet», sier toktets vitenskapelige leder, Paul Dodd.
21. august 2022 la forskningsskipet Kronprins Haakon til kai i Longyearbyen etter å ha vært på tokt i 34 dager. Ruta gikk fra Tromsø via Longyearbyen, opp Framstredet mellom Svalbard og Grønland, til Nordpolen, sørvestover til Amundsenbassenget, sørøst til Nansenbassenget før returen til Longyearbyen.
Data tilgjengelig allerede
Målet med Polhavstoktet 2022 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra Amundsen- og Nansenbassenget i Polhavet. Tusenvis av prøver er sendt laboratorier rundt i verden for analyser, og toktdeltakere og mannskap er på vei hjem.
Allerede når toktet la til kai ble grunnleggende, hydrografiske data som forteller om saltinnhold og temperatur i vannet, tilgjengeliggjort for alle interesserte.
– Dette gjør det mulig for mange prosjekter å bruke de nye observasjonene med en gang. Polhavet er i rask endring og forskere trenger oppdaterte observasjoner for å forstå hva som ligger bak de raske forandringene, sier toktleder og Norsk Polarinstitutts direktør, Ole Arve Misund
Oversikt over all forskningsaktivitet og metoder, samt nedlastning av tilgjengelige data fra toktet finnes her:
Toktrapport fra Polhavstoktet 2022
Starten på verdifull tidsserie
Polhavstoktet 2022 har fulgt opp en forskningstransekt, med 50 stopp langs ei linje for å ta vannmålinger og -prøver, som forskningsprosjektet Arven etter Nansen gjennomførte i 2021.
Vannmålingene har blitt gjort med instrumentet CTD, som måler saltinnhold, temperatur og dybde i hele vannsøyla, samt at instrumentet tar vannprøver på forskjellige dyp.
«Vi har tatt detaljerte vannmålinger over et stort tverrsnitt i Polhavet. Dette gir oss et panoramabilde over vannmassene i såpass høy oppløsning at vi kan avsløre karakteristikken til vannet og egenskaper, som det blir viktig å følge opp med gjentakende målinger i framtida», sier vitenskapelig toktleder og havforsker, Paul Dodd.
Varmere i Nansenbassenget
Ut ifra CTD-målingene kan forskere allerede slå fast at det er noen tydelige forskjeller mellom Amundsen- og Nansenbassenget.
«Varmt atlanterhavsvann brer ut seg på dypet i begge bassengene, men laget er varmere i Nansenbassenget, dit vannet fra Nord-Atlanteren først kommer. Atlanterhavsvannet i Amundsenbassenget er kaldere siden det har reist lenger rundt i Polhavet og tapt mer av varmen til havet og atmosfæren.»
Dodd forteller at CTD-målingene viser at det motsatte skjer ved overflaten.
«Vi ser litt varmere vann i overflaten nord i Amundsenbassenget. Forklaringen på dette kan være at vannet der er ferskere. Ferskere vann fryser til is tidligere og ved høyere temperaturer enn saltere vann. Dermed kan ikke overflatevannet i Amundsenbassenget bli like salt og like kaldt som vannet i nabobassenget.»
«Observasjoner fra CTD-målingene viser også at det kan være virvler i sørøstdelen av transektet som kan bidra til å transportere varme fra randstrømmene langs kontinentalskråningen til bassengenes indre. Disse funnene blir interessante å følge opp,» sier Dodd.
Ferskvann fra Sibir
Det ferskere overflatevannet i Amundsenbassenget har sitt opphav i Sibir og er preget av elvevann.
Forsker Mats Granskog forteller at vi kan se dette fordi vannet har lavt saltinnhold, og er preget av fargestoff fra plantenedbryting fra land som elvevann fører ut til havet.
«Dette vannet er en del av det såkalte transpolare strømmen som transporterer overflatevann og sjøis tvers over Polhavet og ut i Framstredet, og har en helt annen karakter enn overflatevann i Nansenbassenget», sier Granskog.
Kartlegger ishavsøkosystemet
For første gang har polarinstituttet systematisk kartlagt av økosystemet under isen og i vannmassene ned i dypet i et stort område av Polhavet med vitenskapelige ekkolodd og prøver fra pelagiske trål og planktonnett, samt linefiske.
«På grunn av store åpne råker kunne vi tråle på Nordpolen. Vi hadde forventet et tettere isdekke,» sier Ole Arve Misund. Toktlederen forteller at ingen av trålene i det sentrale Polhavet fanget fisk.
«Over hele området har vi funnet plante- og dyreplankton, og registrert polartorsk, men annen fisk har vi ikke funnet. Sør i Polhavet og i vannmassene utenfor sokkelen nord for Svalbard har vi registrert lodde, torsk og uer.
Funnene viser at det ikke er store fisker i Polhavet, enn så lenge. Dersom Polhavet blir varmt nok for atlantiske arter, kan de utkonkurrere de polare artene som er tilpasset kalde forhold og ofte avhengig av is. Det er viktig at vi er i gang med systematiske undersøkelser allerede nå, så vi kan fange opp endringene når dem skjer», forklarer Misund.
Råd til norske myndigheter
Prøvene og observasjonene fra Polhavstoktet 2022 går til Norsk Polarinstitutts forskning og til eksterne prosjekt som Arctic PASSION, SUDARCO og Arctic ABC. Fellesnevneren er at alle jobber for å skaffe kunnskap om havet og økosystemet til bruk for myndigheter og andre instanser som skal forvalte Polhavet.
Polarinstituttets direktør, Ole Arve Misund, forteller at forskningsresultatene skal blant annet brukes som kunnskapsgrunnlag for Norsk Polarinstitutts råd til norske myndigheter.
«Med endringene som nå skjer i Polhavet er det viktig at Norsk Polarinstitutt tar ansvar for å skaffe oppdatert kunnskap herfra.»
«Polhavet er et av de to store kjøleskapene i verden som avkjøler kloden og gjør at den globale temperaturen ikke stiger så veldig raskt. Når Polhavet å varmes opp, er det viktig å følge med, for endringene kan få konsekvenser for klima- og værsystemer over store deler av verden. Med F/F «Kronprins Haakon», samt målebøyer og rigger har vi gode verktøy for å komme oss frem i, og for å overvåke utviklingen i Polhavet», avslutter Misund.
Polhavstoktet 2022
- 28 toktdeltakere + mannskap på 19 stykker
- 35 dager (19. juli til 23. august 2022)
- 2935 nautiske mil
- Lengst nord: Nordpolen 90 ° nord
- Tre lengre forskningsstasjoner på isen:
Nordpolen (N 89°, W 000°)
Amundsenbassenget (N 86°, W 005°)
Nansenbassenget (N 83°, E 22°) - To instrumentrigger satt ut
- 82 CTD-stasjoner
- 115 MMS-målinger
- 8 pelagiske tråler (tråling i vannsøyla)
- 19 dyreplanktonnett
- 125 iskjerner boret
- 7 ulike måleinstrumenter satt ut for å drifte på isen
- 24 isbjørn observert på toktet
- 52 sel observert på toktet
PROSJEKTER SOM HAR DELTATT
Institusjoner og deltakere på Polhavstoktet 2022
NP = Norsk Polarinstitutt
UiT = UiT – Norges arktiske universitet
UiB = Universitetet i Bergen
DTU = Danmarks Tekniske Universitet (Danmark)
LUMCON = The Louisiana Universities Marine Consortium (USA)
NCPOR = National Centre for Polar and Ocean Research (India)
- Toktleder Ole Arve Misund (NP)
- Forskningsleder Paul Dodd (NP)
- Assisterende forskningsleder Anna Nikolopoulos (NP)
Fysisk og biogeokjemisk oseanografi
- Zoe Koenig (NP)
- Morven Muilwijk (NP)
- Mats Granskog (NP)
- Bonnie Raffel (NP)
- Yannick Kern (NPI)
- Håkon Sandven (NP/UiB)
- Shelby Buckley (LUMCON)
- Rafael Gonçalves-Araujo (DTU)
Bakterier og lavere trofiske nivåer
- Megan Lenss (NP)
- Venkatachalam Siddarthan (NCPOR)
- Ahammed Shereef (NCPOR)
Pelagisk økosystem
- Haakon Hop (NP)
- Vegard Stürzinger (NP)
- Victoria Eggen (NP)
Havis
- Dmitry Divine (NP)
- Benjamin Lange (NP)
- Karley Campbell (UiT)
- Janina Osanen (UiT)
- Pedro de la Torre (UiT)
Kommunikasjon
- Trine Lise Sviggum Helgerud (NP)
Teknisk støtte og sikkerhet
- Kristen Fossan (NP)
- Marius Bratrein (NP)
- Piotr Kupiszewski (NP)
- Marius Nyborg (NP)