Grønlandshvalen – imitasjonens mester i Arktis

AVSLØRTE HVALEN Under isen veves et mangfold av lyder sammen; hvalsang, sel, knakende is og ekkoet av menneskelig aktivitet. Forskerne lytter med skjerpet sans for å skille lydene fra hverandre. Men ikke alle dyrene i havet er det man utgir seg for, slik forsker Samuel Llobet oppdaget i arbeidet med en utstilling i Tromsø. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Etter flere år med systematisk opptak av lyder under vann gjorde forskere et overraskende funn med grønlandshvalen.

– Grønlandshvalene lager ikke bare sine egne lyder. De lytter aktivt til omgivelsene og tar opp lyder fra andre arter i sangene sine, forteller forsker Samuel Llobet fra Norsk Polarinstitutt.

Det er fra før kjent at grønlandshvaler kan etterligne lyder, som for eksempel lyder fra is. Men dette studiet er imidlertid første gang slik atferd dokumenteres og publiseres i en vitenskapelig artikkel med konkrete eksempler. Oppdagelsen ble gjort av forskere ved Polarinstituttet som arbeider med akustiske data innsamlet fra et omfattende nettverk av undervannsopptakere rundt Svalbard, såkalt passiv akustisk overvåking.

• Lytt til grønlandshvalens etterligninger i lydspor lengre ned i artikkelen 

BREDT REPERTOAR Forskerne trodde de hørte en storkobbe, men lyden kom fra en grønlandshval. Slik ble imitasjonsevnen til Arktis sin kanskje mest mystiske kjempe avslørt. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt 

Gåtefull kjempe

Grønlandshvalen regnes som et av de mest mystiske dyrene i Arktis. Den lever et skjult liv inne i drivisen og det finnes lite kunnskap om arten sammenlignet med andre hvalarter. Frem til 1800-tallet ble den nesten utryddet etter intens hvalfangst i våre områder. I dag trues den av andre farer, som klimaendringer og tap av havis. Bestanden i våre områder tilhører den såkalte Øst-Grønland-Svalbard-Barentshavet-bestanden og er en av verdens mest utrydningstruede hvalbestander.

Den gigantiske hvalen er også kjent for å være en av havets beste sangere. Den produserer et helt usedvanlig mangfold av lyder. I motsetning til knølhvaler, som gjerne synger den samme sangen innenfor en sesong, varierer grønlandshvalens sanger så mye at de kan være vanskelige å kjenne igjen som samme art. Grønlandshvalen endrer sangene sine jevnt og trutt, både gjennom sesongen og mellom år.

SAMLER LYDER Akustiker Heidi Ahonen med en lydbøye under feltarbeid på Svalbard. Sammen med kolleger har hun analysert enorme mengder lyddata for å forstå hvordan hvalene bruker lyd i et isdekket hav. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Akustiske «mysterier»

Sangene til grønlandshvalen er en viktig form for kommunikasjon i forbindelse med parring og utføres bare av hannene. Lyd generelt brukes av alle grupper hval og er spesielt viktig for arter som lever under isdekket i mørke deler av året. Hvalene bruker lyd til å orientere seg, kommunikasjon, jakt og paring, forklarer akustiker og forsker Heidi Ahonen fra Norsk Polarinstitutt.

Sammen med kollega Samuel Llobet har hun analysert enorme mengder lydopptak fra havdypet. Lydene er samlet inn over flere år via opptakere installert på rigger som er plasser ulike steder i havet i områdene rundt Svalbard.

Undervannsopptakerne registrerer kontinuerlig alle typer lyder fra havet, alt fra hvaler og seler til isdrift, breer som kalver og støy fra skipstrafikk og seismikk.

– At vi overvåker mange lokaliteter over flere år, er avgjørende. Det gjør at vi kan oppdage mønstre som ellers ville ha gått under radaren, sier Ahonen.

Forskerne samarbeider tett og konsulterer hverandre om uvanlige eller uklare lyder. Over tid har de bygget opp et bibliotek av akustiske «mysterier» som kollegene diskuterer og lærer av.

NESTEN UTRYDDET Grønlandshvalen fylte en gang fjordene på Spitsbergen, før hvalfangere på 1600‑ og 1700‑tallet nesten utryddet arten i jakten på olje og rikdom. I lang tid trodde man at bestanden mellom Grønland og Frans Josefs land var borte for alltid, men hvalen overlevde, skjult dypt inne i isen, der de mest istilpassede individene trolig unnslapp den brutale fangsten. På bildet er en grønlandshval fotografert under hvaltelling i Polhavet i 2015. Foto: Norsk Polarinstitutt

Tusenvis av timer med lytting ga gjennombruddet

Underveis i analysearbeidet dokumenterte forskerteamet, som også består av marinbiologene Kit Kovacs og Christian Lydersen fra polarinstituttet, at grønlandshvaler imiterer lyder fra omgivelsene. Det plasserer hvalen i en eksklusiv gruppe dyr med avanserte kommunikasjonsevner.

Evnen til å lære og etterligne lyder, kalt vokal imitasjon, er sjelden i dyreriket. Vokal imitasjon er kjent fra sangfugler og papegøyer, og hos noen pattedyr som delfiner, spekkhoggere, hvithvaler, elefanter og mennesker. Den krever avanserte koblinger mellom hørsel, hjerne og stemmeorganer.

Selv om grønlandshvalen står sentralt i studien som nylig ble publisert i Polar Research, er overvåkingen langt bredere. De akustiske loggerne har så langt avslørt mer enn ti marine pattedyrarter i studieområdet.

ÆRLIG TALT Storkobbens parringsang ble framført av en grønlandshval. En kreativ snarvei i konkurransen om hunnene? På bildet slapper en storkobbe av på isen i Kongsfjorden på Svalbard, tilsynelatende uvitende om at sangen dens har blitt lånt og gjenbrukt av Arktis sin største copycat. Foto: Christelle Guesnon / Norsk Polarinstitutt 

Kombinasjon av teknologi og trening

Mesteparten av hvallydene i studiet er identifisert ved hjelp av spektrogrammer, visuelle representasjoner av lydens frekvens over tid. Deretter er det brukt analyseverktøy for å finne mønstre og skille mellom ulike lydkilder.

Men teknologi alene er ikke nok.

– Du må trene både øyne og ører. Mange av forskjellene er så diskre at de knapt synes uten erfaring, forklarer Llobet.

Grundig manuell lytting i kombinasjon med avanserte verktøy gjorde det mulig å oppdage grønlandshvalens evne til å imitere andre arter.

FØRSTE BEVIS Forskere har lenge visst at grønlandshvaler er fremragende imitatorer av lyder fra is og fra andre arter som lever i isen. Likevel har disse bemerkelsesverdige ferdighetene aldri tidligere vært dokumentert vitenskapelig før Samuel Llobet og kolleger publiserte funnet i tidsskriftet Polar Research. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Storkobben som viste seg å være en hval

Det avgjørende øyeblikket kom litt tilfeldig. Forskerne var i ferd med å velge lydeksempler til opplevelsessenteret Polaria i Tromsø da de oppdaget det som i første omgang hørtes ut som en storkobbe, i en fil som skulle inneholde grønlandshval.

– Vi trodde vi hadde gjort en feil. Men det viste seg at det var en grønlandshval som etterlignet storkobbe, og attpåtil hadde den bygget lyden inn i sin karakteristiske, repeterende sang, forteller Llobet.

SPEIDER ETTER HVAL Marinbiolog Kit Kovacs under forskningstokt i Polhavet i 2021 for å merke og ta prøver av hval, blant annet grønlandshval. Foto: Harald Dag Jølle / Norsk Polarinstitutt

Innynder seg hos hunnen

Sangene spiller trolig en sentral rolle i paringsatferden, sier Llobet.

Han forklarer at det bare er hannene som synger , og at sangene topper seg i vintermånedene, akkurat i perioden hvor hvalene anses å pare seg.

«Parringssystemet» ser ut til å være basert på konkurranse om å tiltrekke hunner, heller enn direkte kamp mellom hannene. De signaliserer styrke, utholdenhet og genetisk kvalitet og markerer tilstedeværelse overfor andre hanner, tror forskeren. 

I slike systemer kan sang fungere som et kvalitetsstempel.

– Lange, kompliserte og teknisk krevende sanger kan signalisere god fysikk og kondisjon. Å mestre og integrere slike lyder kan gjøre hannene mer attraktive, sier Llobet.

Lytt til hvordan grønlandshval imiterer storkobbe: 

Lytt til hvordan storkobbe høres ut på ekte: 

Et nytt kapittel i forståelsen av en gammel art

Grønlandshvalen er det pattedyret på jorden med lengst levetid. De kan bli mer enn 200 år gamle. At den også viser kreativ lydbruk, gir forskerne en ny dimensjon å utforske i studiet av arktiske økosystemer.

Studiet fra Svalbard åpner for helt nye spørsmål om kommunikasjon og læring i ekstreme miljøer. I enkelte områder, som rundt Svalbard, er i tillegg sangaktiviteten til grønlandshval så intens om vinteren at forskere mener dette er viktige parings- og overvintringsområder.

UVANLIG Grønlandshvalen lot vente på seg under forskningstoktet i 2021, men etter nesten to uker ut i toktet opplevde forskerne noe helt spesielt; havet sydet av liv da helikopteret fløy over minst 20 grønlandshvaler samlet i området. Fra lufta ble hvalene merket med satellittsendere og det ble tatt biopsiprøver, noe som gir forskerne verdifull kunnskap om vandringer, dykkemønstre, helse, genetikk og framtidsutsikter for denne sjeldne kjempen. Foto: Harald Dag Jølle / Norsk Polarinstitutt 

Klimaendringer påvirker isforhold, byttedyr og migrasjonsmønstre for den allerede utrydningstruede grønlandshvalen. Forskere følger nå vokaliseringene nøye for å forstå endringer i bevegelsesmønster og økologi i takt med et varmere Arktis. Dermed kan de også lære mye, både om dyrs atferd, og om menneskelig påvirkning i havmiljøet.   

– Det arktiske lydlandskapet er i endring, med økende undervannsstøy, hovedsakelig som følge av økt menneskelig aktivitet. Analysene våre viser hvor mye som fortsatt er skjult i havets lydlandskap, og hvor viktig det er å fortsette overvåkingen av det marine dyrelivet i nord, avslutter Kit Kovacs. 

STØY Økende menneskelig aktivitet fører til mer undervannsstøy i arktiske farvann. Bildet, tatt i Kongsfjorden på Svalbard, viser gummibåter med passasjerer inne i et fuglereservat, der de oppsøkte området for å se en isbjørn i nærheten. Overtredelsen resulterte i et forelegg fra Sysselmesteren på Svalbard. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt